Kunst

‘Sprenger rammene for politisk kunst’

Kulturrådgiver i Oslo bispedømme, Knut Erik Tveit, er sterkt berørt av Ai Weiweis kunst og mener den er den ultimate form for ­aksjonskunst.

Om hensikten med et kunstverk er klar, risikerer det å bli overtydelig og falle over i det rent agitatoriske. Med det i bakhodet, oppsøkte Knut Erik Tveit Astrup Fearnley Museets utstilling der Ai Weiweis verk har fått sitt eget rom.

Ubehaget

Tveit er kulturrådgiver i Oslo bispedømme. Han har fulgt Ai Weiwei også gjennom utstillinger i Berlin. Hans første reaksjon på bilslangene eller livbøyene er ubehag.

– Jeg kommer inn på museet i trygg balanse, slik du kommer inn i et galleri og skal betrakte noe på avstand. Så ser jeg slangene og lurer på hva dette er. Noen er reddet av dem, andre ikke. Noen ga dem videre til andre. Der og da utfordres jeg av det ubeskrivelige alvoret og mister helt distansen til objektet.

LES MER: Gjør kunst av flyktningkrise 

Ultimate

Tveit bruker Anselm Kiefers verk i samme museum som eksempel på en som sprenger grensen for det å bli agitatorisk. I den tyske kunstnerens verk er ikke de politiske konnotasjonene til å komme unna.

– Verkene hans mister likevel ikke det poetiske ved seg. Slik opplever jeg også Ais verk. Det er den ultimate form for aksjonskunst, mener Tveit.

Ai nøyer seg ikke med å referere til det aktuelle flyktningdramaet i Middelhavet. Verket Tyres er de 12 slangene på gulvet. Veggene er tapetsert med verket Odyssey.

LES MER: Flyktninger vil ikke være råstoff for kunstnere 

PÅ LEDERPLASS: – Jo mer sårbart et menneske er, desto mer empati bør det møtes med 

Bryter rammer

– Når tapetverket bringer inn historien, opplever jeg en stoppeffekt som gjør at jeg må omprogrammere meg for å møte noe annet. Da hentes fortellingene fram om jødenes flukt fra Egypt, vandringen i ørkenen med mer som bakgrunn for det aktuelle.

– Det bryter rammene for det forutsigbare i ­aksjonskunsten. Det er ingen begrensninger i det. Det er fullt og helt kunst, og tiden vil ikke innhente det fordi det er tidløst, mener Tveit.

Han tror den effekten forsterkes av at slangene ikke er hentet fra stranden inn i museet, men har gått veien om kunstnerens verksted. Der er de blitt fremstilt i marmor.

LES MER: – Viktig oppmerksomhet 

Dum kunstner

– Ai sier han bare er en «dum, ­kinesisk kunstner» – hva tror du?

– Jeg blir sterkt berørt av det han sier og opplever at han har et dypt humanistisk prosjekt. Han er opptatt av individet. Han sier at om verket kan bety noe for enkeltmennesker så er det en stor forskjell. Det sprenger rammene for det jeg oppfatter som tradisjonell politisk kunst. Han presser ikke på oss en ny, politisk religion, men viser noen av de største paradoksene i vår tid, sier Tveit.

LES OGSÅ: Feirer friheten på fengselsøya Alcatraz

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst