Etikken kommer i mange formater i det siste nummeret av Bøygen. Tidsskriftet, som gis ut av masterstudenter ved Universitetet i Oslo, har viet samtlige sider til litteraturens syn på rett og galt.
– Etikk i litteraturen er interessant både på grunn av dagsaktualiteten og den litteraturhistoriske betydningen, sier Ane Nordsteien Nielsen, som er en av redaktørene bak Bøygen- nummeret.
Dagsaktualiteten bunner i den såkalte autonomidebatten som for alvor ble utløst da Peter Handke fikk Ibsen-prisen i fjor. Mange var kritiske til tildelingen på grunn av forfatterens forhold til den tidligere presidenten i Serbia, Slobodan Milosevic. Handke talte blant annet i begravelsen til Milosevic. Han stilte opp fordi han hevder at Milosevic var uskyldig i blodbadet på Balkan.
LES OGSÅ: Derfor er kjøtt et problem
Truende moral
– Det ligger en dobbelthet i måten vi mottar skjønnlitteraturen på. Prinsippet om at litteraturen skal kunne stå på egne bein står sterkt. Men «kunst for kunstens egen skyld» trues når forfatteren stilles til ansvar for de moralske holdningene som kommer til uttrykk i litteraturen, påpeker Nielsen.
– Hva håper dere å få ut av å vie et helt nummer til etikken?
– Historisk har normer og moral påvirket hva som blir utgitt. Litteraturen har på den ene siden hatt en etisk oppbyggelig funksjon, og på den andre siden gitt rom for moralske gråsoner og tabu. Vi vil utforske denne dobbeltheten, samtidig som vi håpet at temaet ville inspirere til gode skjønnlitterære bidrag.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Skaper debatt
Moralske dommer felt over Maria Magdalena, er et av temaene som tas opp. I essayet Stjernestøv går skribent Inger Synnøve B. Barth inn i en dialog med Maria Magdalena. Slik utfordres måten moralen har blitt håndhevet på opp gjennom historien. Der Maria Magdalena gjerne har kommet dårlig ut av det og blitt sett på som en synder og fristerinne, får hun her et feministisk blikk rettet mot seg.
– De etiske dilemmaene i litteraturen oppstår særlig i relasjonene til andre. Når utilpasse mennesker mislykkes i å innfri forventningene fra samfunn og medmennesker. Som i novellen «Vaskeriet» av Alexander Bertin der vi møter en fyr som bokstavelig talt stinker. Det skal ikke så mye til før man blir fremmedgjort i et samfunn, sier Nielsen.
Mer subtilt
At Fifty shades of Grey topper bestselgerlistene, betyr ikke at vi nødvendigvis aksepterer mye mer enn før. Den nylige debatten der Karl Ove Knausgård ble beskyldt for «litterær pedofili» har fellestrekk med debatten om Vladimir Nabokovs Lolita.
– Kanskje er det likevel en tendens til at det etiske elementet i litteraturen i dag ofte er vendt innover? Noe som står i kontrast til for eksempel gudefortellingene fra antikken, som hadde en moralsk oppbyggelig funksjon.
– Hva er grunnen til det?
– En mulig grunn kan være at mange tabuer allerede har blitt grundig utforsket, slik at det er færre banebrytende og sjokkerende tema å velge mellom. Derfor utkjempes mange av kampene på et mer subtilt vis.
Med teksten Proust og den litterære kroppens estetikk bidrar litteraturforsker Synne Ytre Arne til etikknummeret av Bøygen. Hun nevner hans kjente verk På sporet av den tapte tid som et eksempel på et etisk interessant verk, hvor det er mye som ikke uttrykkes verbalt, men gjennom kroppsspråk.
– Det å se på hvordan kropper uttrykker seg i litteraturen, vil kunne tilføre flere dimensjoner til det etiske. Det handler om å lytte til flerstemtheten i teksten. Man kan si en ting, mens kroppen viser at man mener noe annet, for eksempel ved at man flakker med blikket eller rødmer, forteller Ytre Arne.
LES OGSÅ: Mener vi er blitt redde for å dø naturlig
Feil stempel
Litteraturforskeren ønsker å gjøre noe med Prousts «stempel» som vanskelig å lese.
– Mange tror at han først og fremst appellerer til intellektet. Men i skildringene av karakterenes kroppslige reaksjoner, kan mange kjenne seg igjen. Det er hverken tungt eller vanskelig å skjønne. Å bli bevisst på dette kan forstørre leseopplevelsen.
– Hva sier dette om etikken hos Proust?
– Kroppens språk utfordrer oss fordi det ikke kan reduseres til et enten-eller. I det å ta innover seg at et menneske er mer enn det uttrykker med ord, ligger det noe dypt etisk. Hva betyr det for eksempel når noen rødmer? Rødming kan ikke leses like tydelig som et verbalt utsagn.
Boltreplass
Ved å vie mye plass til kroppens tegn, minner Proust oss på at det ikke er alt eller alle vi kan forstå fullt ut, ikke engang oss selv, påpeker Ytre Arne.
– Kanskje ligger noe av det etiske hos Proust nettopp her, i motstanden mot å redusere menneskeliv til enkle og endimensjonale historier?
– Har vi en for snever oppfatning av hva etikk i litteraturen handler om?
– Jeg tror det kan være lett å tenke at etikk i litteraturen handler om hva teksten kan lære oss om forskjellen på rett og galt. Eller om hvordan vi bør handle i en gitt situasjon. Men etikk er et komplekst fenomen, som ikke alltid lar seg oppsummere så enk- elt. I litteraturen er det rom for motstridende stemmer og utfordrende spørsmål. Derfor er litteraturen veldig godt egnet som boltreplass for etisk refleksjon.