Sporer opp etikken 
mellom linjene

Etikken kommer i mange formater i det siste nummeret av Bøygen. Tidsskriftet, som gis ut av masterstudenter ved Universitetet i Oslo, har viet samtlige sider til litteraturens syn på rett og galt.

– Etikk i litteraturen er interessant både på grunn av dagsaktualiteten og den litteraturhistoriske betydningen, sier Ane Nordsteien Nielsen, som er en av redaktørene bak Bøygen-
nummeret.

Dagsaktualiteten bunner i den såkalte autonomidebatten som for alvor ble utløst da Peter Handke fikk Ibsen-prisen i fjor. Mange var kritiske til tildelingen på grunn av forfatterens forhold til den tidligere presidenten i Serbia, Slobodan Milosevic. Handke­ talte blant annet i begravelsen til Milosevic. Han stilte opp fordi­ han hevder at Milosevic var uskyldig i blodbadet på Balkan.

LES OGSÅ: Derfor er kjøtt et problem

Truende moral

– Det ligger en dobbelthet i måten vi mottar skjønnlitteraturen på. Prinsippet om at litteraturen skal kunne stå på egne bein står sterkt. Men «kunst for kunstens egen skyld» trues når forfatteren stilles til ansvar­ for de moralske holdningene som kommer til uttrykk i litteraturen, påpeker Nielsen.

– Hva håper dere å få ut av å vie et helt nummer til etikken?

– Historisk har normer og moral­ påvirket hva som blir utgitt­. Litteraturen har på den ene siden hatt en etisk oppbyggelig funksjon, og på den andre­ siden gitt rom for moralske gråsoner og tabu. Vi vil utforske denne dobbeltheten, samtidig som vi håpet at temaet ville inspirere­ til gode skjønnlitterære bidrag.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Skaper debatt

Moralske dommer felt over Maria Magdalena, er et av temaene som tas opp. I essayet Stjernestøv går skribent Inger Synnøve B. Barth inn i en dialog med Maria­ Magdalena. Slik utfordres måten­ moralen har blitt håndhevet på opp gjennom historien. Der Maria­ Magdalena gjerne har kommet dårlig ut av det og blitt sett på som en synder og fristerinne, får hun her et feministisk blikk rettet mot seg.

– De etiske dilemmaene i litteraturen oppstår særlig i relasjonene til andre. Når utilpasse mennesker mislykkes i å innfri forventningene fra samfunn og medmennesker. Som i novellen «Vaskeriet» av Alexander Bertin der vi møter en fyr som bokstavelig talt stinker. Det skal ikke så mye til før man blir fremmedgjort i et samfunn, sier Nielsen.

Mer subtilt

At Fifty shades of Grey topper bestselgerlistene­, betyr­ ikke at vi nødvendigvis aksepterer­ mye mer enn før. Den nylige debatten der Karl Ove Knausgård ble beskyldt for «litterær pedofili» har fellestrekk med debatten om Vladimir Nabokovs­ Lolita.

– Kanskje er det likevel en tendens til at det etiske elementet i litteraturen i dag ofte er vendt innover? Noe som står i kontrast til for eksempel gudefortellingene fra antikken, som hadde en moralsk oppbyggelig funksjon.

– Hva er grunnen til det?

– En mulig grunn kan være at mange tabuer allerede har blitt grundig utforsket, slik at det er færre banebrytende og sjokkerende tema å velge mellom. Derfor utkjempes mange av kampene på et mer subtilt vis.

Med teksten Proust og den litterære­ kroppens estetikk bidrar­ litteraturforsker Synne Ytre Arne til etikknummeret av Bøygen. Hun nevner hans kjente­ verk På sporet av den tapte tid som et eksempel på et etisk interessant­ verk, hvor det er mye som ikke uttrykkes verbalt, men gjennom kroppsspråk.

– Det å se på hvordan kropper uttrykker seg i litteraturen, vil kunne tilføre flere dimensjoner til det etiske. Det handler om å lytte til flerstemtheten i teksten. Man kan si en ting, mens kroppen viser at man mener noe annet, for eksempel ved at man flakker med blikket eller rødmer, forteller Ytre Arne.

LES OGSÅ: Mener vi er blitt redde for å dø naturlig

Feil stempel

Litteraturforskeren ønsker å gjøre noe med Prousts «stempel» som vanskelig å lese.

– Mange tror at han først og fremst appellerer til intellektet. Men i skildringene av karakterenes kroppslige reaksjoner, kan mange kjenne seg igjen. Det er hverken tungt eller vanskelig å skjønne. Å bli bevisst på dette kan forstørre leseopplevelsen.

– Hva sier dette om etikken hos Proust?

– Kroppens språk utfordrer oss fordi det ikke kan reduseres til et enten-eller. I det å ta innover seg at et menneske er mer enn det uttrykker med ord, ligger det noe dypt etisk. Hva betyr­ det for eksempel når noen rødmer? Rødming kan ikke leses like tydelig­ som et verbalt utsagn.

Boltreplass

Ved å vie mye plass til kroppens tegn, minner Proust oss på at det ikke er alt eller alle vi kan forstå fullt ut, ikke engang oss selv, påpeker Ytre Arne.

– Kanskje ligger noe av det etiske hos Proust nettopp her, i motstanden mot å redusere menneskeliv til enkle og endimensjonale historier?

– Har vi en for snever oppfatning av hva etikk i litteraturen handler om?

– Jeg tror det kan være lett å tenke at etikk i litteraturen handler om hva teksten kan lære oss om forskjellen på rett og galt. Eller om hvordan vi bør handle i en gitt situasjon. Men etikk er et komplekst fenomen, som ikke alltid lar seg oppsummere så enk-
elt. I litteraturen er det rom for motstridende stemmer og utfordrende spørsmål. Derfor er litteraturen veldig godt egnet som boltreplass for etisk refleksjon.