Spor av jord

Utstilling: Med Fattig kunst – rik arv blir grunnleggende ideer og praksiser i kunsten etter 1960 tydeliggjort. Omdreiningspunktet er den italienske arte povera-bevegelsen.

Publisert Sist oppdatert

Det er ikke tilfeldig at Samtidskunstmuseet feirer sitt eget 25-årsjubileum med arte povera. Museet har samlet på akkurat denne bevegelsen, og kan derfor skilte med verk av flere sentrale kunstnerne. Det er likevel ikke en ren, historisk avgrenset arte povera-utstilling vi er vitne til (arte povera eksisterte som bevegelse strengt tatt bare fra 1967 til 1971).

Kuratorene ­Sabrina van der Ley, Randi Godø og ­Andrea Kroksnes har heller ønsket å se arte povera som en praksis som står i et gjensidig forhold til andre, samtidige strømninge­r i kunsten. I tillegg trekkes tråder­ til dagens samtidskunst og ­hvordan den forholder seg til arven etter arte povera.

Arte povera kan oversettes med fattig kunst. Bevegelsen hadde sin opprinnelse i den italienske byen Genova i 1967, og sto for et opprør mot den kommersielle kunsten og ideen om verkets «originalitet».

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP