Bøker

Speiler ondskapen

Menneskets ondskap står sentralt i Roberto Bolaños roman 2666, en av årets viktigste bøker på norsk. Bolaños oversetter, Kristina Solum, forklarer oss hvordan.

Forfatteren Roberto Bolaño ble født i Chiles hovedstad Santiago i 1953 og døde i 2003 i Barcelona. I mellomtiden hadde han også rukket å tilbringe nesten ti år av ungdommen sin i Mexico. Da Bolaño døde, nokså uventet og som følge av en leverkomplikasjon, var han allerede en litterær superstjerne i den spansktalende verdenen. Sitt massive, globale gjennombrudd fikk han likevel først etter sin død, på slutten av 2000-tallet, da den tusen sider lange posthume romanen 2666 ble tildelt den amerikanske kritikerprisen. Bolaños litteratur ble oppfattet som noe helt nytt i en tid da den latinamerikanske litteraturen hadde strevd med å fornye seg i kjølvannet av den såkalte «boomen» med blant annet magisk realisme.

Fragmentarisk

Felles for Bolaños tekster er at de er fragmentariske og sprikende i stil og struktur. Litteraturen hans er inspirert av en rekke forskjellige strømninger, alt fra kriminallitteratur og skrekkfilmer til beatforfatterne og fransk symbolisme. Særlig mot slutten av livet dyrket han en overlagt uavsluttet estetikk; bruddene i disse tekstene kommer gjerne i det øyeblikket skrekken eller ondskapen melder seg eller lar seg fornemme. Men Bolaño viser oss også ondskapen gjennom svært brutale og presise beskrivelser av tortur, utslettelse og drap. I det siste intervjuet han ga før han døde, definerte Bolaño ondskapen slik: «Å tro at andre ikke eksisterer, ikke tenker, ikke føler, og skade dem. Eller å vite at de eksisterer, tenker og føler, og skade dem. Å ødelegge, i sitt indre, bevisst eller ubevisst, alle etiske eller moralske hemninger. Å tro at alt er lov».

LES OGSÅ: Roberto Bolaño tar leseren hardhendt inn til kjernen av menneskelig ondskap

Krigsforbrytere

Bolaño viker ikke tilbake for å iscenesette krigsforbrytere som kunstnere (som i Estrella distante), og ser ikke bort fra muligheten for at mennesker som begår onde handlinger kan ha litterære eller kunstneriske tilbøyeligheter som fortjener å utforskes. Mer «alminnelige» folk, som for eksempel tre litteraturvitere, to menn og en dame i første del av 2666, viser også klare tegn på å ha volden i seg. Når en pakistansk taxisjåfør ikke ser ut til å betrakte det nære forholdet mellom de tre som anstendig, reagerer like godt de to mannlige kollegaene med å banke ham opp, «til sjåføren ble liggende bevisstløs og blø fra alle hodets hulrom bortsett fra øynene». De mer omfattende og strukturelle formene for vold i 2666 forekommer imidlertid senere i romanen, i form av kvinnedrap i Mexico i «Delen om forbrytelsene», og i form av krigsforbrytelser under andre verdenskrig i «Delen om Archimboldi».

Dyrets tall

Romanen 2666 består av fem deler eller bøker, som bindes sammen dels av byen Santa Teresa i Nord-Mexico, og dels av det kryptiske tallet 2666. Tallet peker både bakover til det 20. århundrets historie, og framover mot det mystiske året 2666. I Johannes' åpenbaring i Bibelen beskrives tallet 666 som «dyrets tall», og også i populærkulturen forbindes det med Antikrist. Tallet nevnes merkelig nok ikke et eneste sted i selve romanen, men dukker opp i en annen av Bolaños tekster, en novelle som heter Amuleto, der en gate i Mexico by beskrives slik:

«en gravplass fra år 2666, en gravplass glemt bak et dødt eller ufødt øyelokk, den følelsesløse fuktigheten i et øye som, fordi det var noe det ville glemme, har endt med å glemme alt.» (Bolaño, Amuleto s. 76-77, min oversettelse).

LES FLERE BOKANMELDELSER HER

Elv av ondskap

Etter hvert får vi vite at denne gravplassen ikke er et sted for evig hvile, men en elv av ondskap og forbrytelser. Foruten dette tallet, holdes romanen samler romanens fem deler seg også om byen Santa Teresa, en tro kopi av Ciudad Juárez på grensen mellom Mexico og USA. Her begås forbrytelsene som utgjør romanens bakteppe. En av romanfigurene sier at «verdens hemmelighet» skjuler seg i disse drapene.

Til ørkenbyen Santa Teresa/Ciudad Juárez på grensen til USA strømmer folk fra hele Mexico og Mellom-Amerika for å finne arbeid i byens mange industriparker. Det er en by uten arbeidsledighet, men folk flest er fattige. Nesten alle ofrene for kvinnedrapene vi leser om i «Delen om forbrytelsene», er unge jenter som arbeider på fabrikkene.


Øyet, eller blikket, som anstrenger seg for å se verden slik den faktisk er, er et viktig moment i Bolaños litteratur.


Dagens helvete

I det tidligere nevnte intervjuet ble Bolaño spurt hvordan han forsto helvete, og svarte: «Som Ciudad Juárez, som er vår forbannelse og vårt speil, et vrengebilde på våre frustrasjoner, vår skammelige fortolkning av vår frihet og våre lyster». Når Bolaño snakker om frihet her, er det muligens en referanse til Nord-Mexico som et lovløst frihandelsområde som forsyner USA med billige varer. Her hersker narkotikakartellene, som med sine metoder kan sammenlignes med terrororganisasjoner, og kriger mot et korrupt politi.

«Delen om forbrytelsene» iscenesetter en rekke måter å tilintetgjøre kvinnekroppen på. For det første blir ikke kvinnene bare drept med halsgrep eller med skyte- eller slagvåpen, men i de fleste tilfellene har de også blitt offer for en rekke seksuelle overgrep og tortur: «I juni (...) ble Aurora Ibáñez Medel funnet død i nærheten av hovedveien til Casas Negras. (...) Hun var trettifire år gammel og arbeidet på fabrikken Interzone-Berny (...) Ifølge den rettsmedisinske rapporten var døden forårsaket av kvelning (…) Sannsynligvis var Aurora blitt voldtatt.»

Følg oss på Facebook og Twitter!

Sadisme

Forbryterne i 2666 er sadistiske gjerningsmenn som bare forstår sitt forhold til ofrene ut fra eierskap. Drapene minner om seriedrap, fordi gjerningsmennene dreper etter rituelle prinsipper, og finner glede i gjentakelsen av ritualene. De dreper for å drepe, det er ikke noen forsøk på annen vinning i form av for eksempel organsmugling eller tyveri. På denne måten blir offeret ikke mer enn et objekt for nytelse og/eller ødeleggelse. Flere av ofrene for «kvinnedrapene» er dessuten jentebarn, noe som bidrar til å gjøre forbrytelsene ekstra meningsløse. Samtidig er drapskulturen nedfelt i hele samfunnet. Indirekte blir politietterforskerne også medskyldige, fordi de er ute av stand til å ta gjerningsmennene og stanse voldsbølgen, og fordi de på sitt vis også finner atspredelse i tingliggjøringen av ofrene: De fleste kvinnene er unge, har langt, mørkt hår, og er arbeiderkvinner; og etterforskerne går opp i likheter i utseende og torturmetoder.


Bolaño viser oss også ondskapen gjennom svært brutale og presise beskrivelser av tortur, utslettelse og drap


Klassisk nazist

Romanens siste del, «Delen om Archimboldi», foregår for en stor del under andre verdenskrig. Hovedpersonen Hans Reiter må kjempe som Wermacht-soldat, og mot slutten av krigen blir han internert på en leir sammen med en tidligere ansatt i den nazistiske administrasjonen, som betror seg til ham. I motsetning til sadismen i «Delen om forbrytelsene», fremstår Sammer som en klassisk nazist som «bare utfører ordrer».

Sammer hadde ansvaret for en landsby i Polen. Mot slutten av krigen ankom et tog med en «feilsending» på 500 jøder som skulle ha blitt sendt til Auschwitz. Siden krigen går mot slutten og det er en del kaos i den nazistiske administrasjonen på dette tidspunktet, forstår Sammer at han blir bedt om å henrette dem.

Barn utnyttes

Også i denne delen omfattes barn etter hvert av ondskapen: Når henrettelsene blir for påkjennende for Sammers embetsmenn, ser han ikke noen annen utvei enn å overlate det skitne arbeidet til noen polske guttunger som han lenge har irritert seg over, blant annet fordi de spiller fotball og drikker øl. Han hyrer dem inn til jødeutryddelsen, med løfter om at de skal få pølser som lønn for strevet: «Jeg (...) sendte dem ut til dalsøkket om bord i en lastebil, sammen med fem politibetjenter og utstyrt med ti geværer og en mitraljøse som, ble jeg fortalt, gikk i vranglås ved første omladning.» (s. 798)

I all sin bestialitet fremstår Sammer som en krigsforbryter med en slags samvittighet: «En annen i mitt sted, (...) ville ha drept alle disse jødene med sine egne hender. Jeg gjorde det ikke.»


De dreper for å drepe, det er ikke noen forsøk på annen vinning i form av for eksempel organsmugling eller tyveri. På denne måten blir offeret ikke mer enn et objekt for nytelse og/eller ødeleggelse.


Blikk mot verden

Øyet, eller blikket, som anstrenger seg for å se verden slik den faktisk er, er et viktig moment i Bolaños litteratur. Som forfatter Hans Petter Blad har gjort meg oppmerksom på, er kanskje den største antagonisten hos Bolaño forfatteren selv, med sin dragning mot ondskapen.

Likevel er tematikken ikke mindre aktuell i dag enn da romanen utkom for godt og vel ti år siden. Blant annet er situasjonen i Mexico, som Bolaño bruker for å speile vår verden, bare blitt verre. Med sin litteratur inviterer Bolaño oss til å fortsette å holde øynene åpne.

Kristina Solum har oversatt Roberto Bolaños roman 2666 til norsk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker