Søvngjengere som aldri blir kjedelige
Tradisjonelle instrumenter slår an toner og strenger til eldgamle tekster om lengsel, kjærlighet og død, med et skjær av lys i seg.
VÅKENT: Svevngjengar virker både våkne og reflekterte på debutalbumet sitt. Fra venstre: Jo Hegle Sjøflot, Kjetil Schjander Luhr og Marte Gautneb.(Foto: )
Brygget til folk-trioen Svevngangar fra Oslo gjør oss ikke søvnige, men lys våkne. Låtenes komponist, vokalist og produsent, Jo Hegle Sjøflot, gir musikken nerve og spontanitet, selv om totalinntrykket er atskillig mer lyrisk og lengtende enn lystig og lett.
Sjelden har jeg likevel hørt en mer musikalsk optimistisk gravferdshymne, enn nettopp albumets «Gravferdshymne». Døden er jo ikke slutten (jamfør teksten): «Ikkje bind honom daudelekkja, sovna hev han, eg skal han vekkja!» (tekst: Aurelius Prudentius Clemens, cirka år 405).
Lignende tematikk er det på «Bøn» (Arne Garborg), hvor man setter sin lit til Kristus: «Du stridde sjølv og yvi vann: Du Myre-Magti kjenner. Mi naud er stor, min Strid er føl: ver hjå meg du som vil meg vel! Daa veit eg alt seg vender.»
Bestill abonnement her
KJØP