– Sørger for å snakke om seg selv

Allerede etter fire måneder har 2016 tatt mange av popmusikkens store profiler. Mens dødsfallene blir behørig kommentert i tradisjonelle og sosiale medier, mener kritikerne at reksjonene ofte bærer preg at noen ønsker å markedsføre seg selv.

– I sosiale medier er alt vi deler og gjør uttrykk for hvem vi er. Når en artist dør er det en gyllen anledning til å dele sine smakspreferanser, sier Sindre Holme, kreativ leder i kommunikasjonsbyrået Starcom.

LER MER: – Prince lot seksualitet og åndelighet gå opp i en høyere enhet

Kredibel sorg

Sindre Holme tror mange nå konstruerer eller forsterker sin relasjon til den som er død eller det som har skjedd.

– Jeg skal ikke være kynisk, men dette er noe jeg også kjenner på meg selv: At jeg setter enda mer pris på artisten nå som han er død. Jeg ser at mange av de samme menneskene som var opptatt av å fortelle hvor mye Bowie betydde for dem, nå forteller hva Prince har betydd. Vi kan kalle dette for «kred-sorg». Hvis det hadde vært Boy George eller Milli Vanilli som døde ville det nok ikke vært like gjevt å relatere seg til det, selv om mange nok har og hadde et sterkt forhold til dem.

LES OGSÅ: Kjendisene hyller Prince

Han mener sorgen i sosiale medier følger de samme fasene som annen sorgbearbeidelse.

– Først en sjokkfase, hvor en ufiltrert deler hendelsesnyheten og hva en synes om den. En kan for eksempel skriver «RIP». Etter omtrent én time er vi videre til en fase hvor folk tenker at de skal relatere seg til hendelsen og fortolke den.

Etter David Bowies død i januar mente mange at oppmerksomheten i mediene ble i overkant stor. Klassekampens Mimir Kristjánsson reagerte på at VG brukte 11 av 36 sider på «en lang hyllest» av artisten. Mange reagerte da NTB torsdag sendte ut hastemelding om at Erna Solberg ville være tilgjengelig for pressen i forbindelse med dødsfallet. Utpå kvelden delte NRKs Ole Torp følgende Twitter-melding: «Nå går det over alle støvleskaft. Så stor var ikke #Prince.»

Andre har tatt til orde for at både tradisjonelle medier og sosiale medier fylles av selvopptatte Prince-fans bruker anledningen til å snakke om seg selv og bygge egen merkevare.

LES OGSÅ: Nettveggen er blitt klagemur

Grip sjansen!

Kritikken kan minne om en scene i Else Kåss Furuseths oppsetning Kondulerer. Her forteller hun at det i begravelser ofte er en person som tenker: «Grip sjansen! I dag er det min tur til å skinne», og forteller om da en kvinne i brorens begravelse holdt en gråtkvalt tale som handlet litt om broren, men mest om henne selv.

– Da jeg så forestillingen, tenkte jeg at hun beskrev en veldig upassende tale, sier Liv Hegle, som er prest i Areopagos.

Hun er likevel ikke enig med kritikerne som ser oppstyret rundt popstjernenes dødsfall som et redskap for selvpromotering.

– Jeg tror artister som Bowie og Prince har hatt en stor og reell betydning for de som har fulgt dem over lang tid og hatt musikken deres som en viktig del av livet sitt. Så jeg tviler ikke på at disse menneskene er i en reell sorgprosess nå. Det er umulig å vite hvem som eventuelt bruker en slik anledning til å profilere seg selv. Det er jo også litt typisk norsk å være raskt ute med å mistenke noen for å misbruke noe til egen nytte.

LES OGSÅ: Politiet advarer mot dødsbudskap på sosiale medier

Sorgstadier

I psykologien snakker man om de fem sorgstadiene: Benektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept. Liv Hegle mener sorgen som kommer til uttrykk i tradisjonelle og sosiale medier er gjenkjennelig.

– Vi har behov for å sørge, og når vi har mistet noen går vi gjennom gjenkjennelige sorgfaser. Nå som de sosiale mediene har fått en betydelig plass i livene våre, blir de også naturlige i en sorgprosess. De skaper et fellesskap på tvers av jordkloden og dekker et grunnleggende behov for tilhørighet.

Sindre Holme synes det er naturlig at de som snakker om Prince i forbindelse med hans død også snakker om seg selv.

– Når en politiker dør, er det naturlig å snakke om endringene han eller hun har skapt. Men musikk, film og litteratur er helt personlig, så det er naturlig at de som kommenterer kunst bruker seg selv, sier Holme.