Sønnene satt i fangenskap, men Heidegger skrev ikke om sine personlige tap

– Det sier litt om forfatterskapets betydning når det kan begynne å koke rundt ham så lenge etter hans død. Det er noe dypt fascinerende her, sier Preben Jordal, redaktør for litteraturtidskriftet Vinduet.

Heideggers forhold til nazismen har vært omdiskutert, men debatten eksploderte igjen i 2014, da de fire første bindene av hans filosofiske dagbøker, kalt De svarte heftene, ble gitt ut.

– Opportunist

Ideen om en norsk antologi som tar fatt i dette, ble unnfanget etter at litteraturtidsskriftet Vinduet viet et nummer til Heidegger og De svarte heftene for to år siden. I Heideggers testamente bidrar ledende nordiske Heideggerforskere, men også internasjonale navn som franske Emmanuel Faye.

– Faye er blant dem som sterkest hevder at Heidegger innfører nazismen i filosofien, forklarer Preben Jordal, som har oversatt fire av artiklene i antologien.

– Er det noen tvil om dette etter De svarte heftene?

– Ja. Det er her kjernen i debatten ligger: I hvilken grad kan man si at tenkingen hans er nazistisk? Er tenkningen før 1930 også nazistisk, når det ikke finnes noen nazisme som sådan? Nazismen er for så vidt en mye grovere og enklere tankeretning enn det Heidegger driver med. Men forholdet hans til nazismen, er som antologien viser, et komplekst filosofisk problemfelt. I 1933, når Hitler overtar makten, vet man jo heller ikke hva nazismen skal føre til. Men man må i alle tilfeller kunne si at Heidegger var en slu strateg og en opportunist, mener Jordal.

Begeistres

Heidegger overtok som rektor ved universitetet i Freiburg i 1933 på oppfordring fra de nye makthaverne, men trakk seg etter bare et år. Og De svarte heftene viser hvordan Heidegger først begeistres, og deretter skuffes av den omveltende kraften han opplever å finne i nazismen.

Da han begynte å skrive på heftene, i 1931, var Weimar-republikken i ferd med å falle sammen. Det var politisk kaos i Tyskland.

– Generasjonen som hadde kommet ut av 1. verdenskrig fant lite å bygge videre på i det bestående. Det var stor nød i Tyskland, og mange forsto nazismen som et slags rensende og forfriskende svar på alt som er galt. Håpet var tydeligvis at den, lik en brann, både skulle bryte ned og rydde plass, slik at ting kan ta fatt på ny, forklarer Jordal.

LES OGSÅ: Uten en religiøs grasrotbevegelse som dyrket folk og fedreland ville aldri nazismen blitt hva den var

Innholdsrike år

De svarte heftene gjør det mulig å følge Heideggers utvikling gjennom innholdsrike år i tysk historie. Bindene som hittil er gitt ut dekker tidsspennet 1931-1948. Dette omfatter nazismens fremvekst, Hitlers maktovertakelse, 2. verdenskrig og den nære etterkrigstiden.

– Jeg vil ikke si at de er nøkkelen til å forstå Heidegger, men de kaster unektelig et interessant lys over forfatterskapet. Det er superinteressant å få vite hva Heidegger sitter og baler med, og tenker på i disse årene, sier Jordal, og peker på at dette er dramatiske år også for Heidegger privat.

Det er i skuffelse at Heidegger trekker seg tilbake fra rektorstillingen i Freiburg. Han begynner deretter å fordype seg i tekstene til Nietzsche og Hölderlin. Og ved krigens slutt, i det franske tropper inntok dette hjørnet av Tyskland, får han læreforbud. Blant annet fordi hans gamle venn Karl Jaspers i en uttalelse skrev at 'denne mannen er farlig for de unge'. På denne tiden har Heidegger også to sønner i sovjetisk krigsfangenskap.

– Så det finnes en menneskelig side her, men den kommer ikke frem i De svarte heftene. Der er det bolsjevismen og amerikanismen han opprøres over. Alt blir veldig stort og abstrakt. Han skriver ikke «jeg savner mine sønner», sier Jordal.

LES OGSÅ: Bar Heidegger skjult gjeld til jødisk teologi?

Uorginal

Heideggers filosofiske prosjekt er ambisiøst. Han tok mål av seg å ta oppgjør med en 3.000 år lang vestlig filosofitradisjon. Som politisk tenker er han imidlertid langt mindre original enn han selv synes å tro, noe De svarte heftene viser, mener Jordal.

– Han tror nok selv at han er veldig i front, men i samtidens politiske landskap er han ingen mestertenker. Han blir dessuten et lett bytte for tidsånden i synet på jødene og i synet på Tysklands fiender, bolsjevismen og amerikanismen. Det er litt slik med Heidegger at når han beveger seg ut i det politiske feltet, blir han en «sånn fyr som bare mener ting». Som leser av den vestlige, filosofiske tradisjonen, er Heidegger noe av det mest overveldende du kan komme ut for. Men som en som tar temperaturen på egen samtid, er han høyst problematisk. Og dette viser De svarte heftene godt, sier han.

Planla utgivelsen

Heidegger hadde en enorm tekstproduksjon. Før han døde i 1976, bestemte han at alle tekster skulle gis ut i en verkutgave på til sammen 102 bind. De siste ni som kom ut, skulle være De svarte heftene.

– Problemet med denne utgivelsesplanen, er at dette gir De svarte heftene status på linje med alle hans øvrige skrifter, som altså omfatter alt fra utgitte og uutgitte verker til forelesninger og forarbeider. De svarte heftene blir kronen på verket. Og dette er det altså Heidegger selv som har villet, sier Jordal.

– Hvorfor det?

– Det er det som er gåten.

---

Martin Heidegger (1889-1976)

• Martin Heidegger var en tysk filosof og professor i Freiburg im Breisgau fra 1928.
• Heidegger var elev av Edmund Husserl og påvirket av hans fenomenologi, men brøt senere med Husserl under innflytelse av bl.a. Søren Kierkegaards tekning. Heidegger protesterte mot betegnelsen «eksistensialist», men regnes som en av Europas førende eksistensfilosofer.
• Etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933 ble han talsmann for nazismen ved tyske universiteter. Og hans forhold til nazismen har vært omdiskutert siden. Da de fire første bindene av hans filosofiske dagbøker, kalt De svarte heftene, ble utgitt i 2014, oppsto en heftig debatt om sammenhengen mellom Heideggers tenkning og hans støtte til nazismen.
• Samtidig trakk Günter Figal, innehaver av lærestolen for filosofi i Freiburg som både Husserl og Heidegger hadde hatt, som leder for Heidegger-Gesellschaft på grunn av de antisemittiske utsagnene som ble avdekket. Lærestolen har senere blitt avviklet.
• Kilde: snl.no

---