– Som å rippe opp i gravferden

– For meg ser det ut som ganske planløst hærverk. Det er veldig trist, sier sokneprest Jon Aalborg.

Følelser

Han møtte pårørende på gravplassen lørdag.

– Det er mye hoderystende undring over at noen kan finne på noe slikt. Noen blir sinte, noen blir forferdelige lei seg, mens andre ikke reagerer så sterkt, sier soknepresten.

Nå må kirken oppsøke alle som er ansvarlige for gravminnene. Mange av de pårørende bor ikke i Gildeskål.

– Plutselig må de forholde seg til å ordne opp i dette. For mange av dem blir det nok som å rippe opp i begravelsen igjen, mener han.

LES OGSÅ: Gildeskål gamle­ kirke gir innblikk i ei tid da ­barselkvinner var urene og de fattige måtte sitte på lemmen

Frykt og respekt

– Det er ikke den døde som er krenket, heller ikke selve graven. Hvorfor blir vi da så opprørt?

– Det er et veldig godt spørsmål. Samtidig som det er et spørsmål jeg vegrer meg for å stille pårørende. De døde blir ikke krenket, de kan ikke krenkes, så det vil eventuelt være de pårørende som blir det, sier Aalborg:

– I nesten alle kulturer ligger det en respekt, og noen ganger frykt, for de som har gått foran. Den følelsen investerer vi ofte i ting, i et sted. Hvorfor er det så forferdelig viktig for noen å ha et sted å gå til når noen har blitt borte på havet? Det er viktig å ha noe som representerer det minnet vi respekterer.

LES OGSÅ: Denne kirken krever inngangspenger

Forsvarsløst

I tillegg til at kirkegården for mange er det nærmeste de kommer til et hellig sted, mener soknepresten at gravminnene representerer noe forsvarsløst.

– Når du vipper den steinen eller knuser den engelen, gjør du noe mot den som ikke kan ta deg.

Blant de veltede gravminnene er mange barnegraver.

– De som har egne barnegraver reagerer sterkest. Akkurat som man reagerer sterkere når et barn dør enn en som har levd et langt liv. Det strider mot naturens gang, sier Aalborg.

Virker tilfeldig

Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen og leder i Gravplassforeningen, mener årsakene bak hærverk varierer.

– Det virker tilfeldig, og årsakene er forskjellig fra tilfelle til tilfelle, sier hun.

– Hva kan gjøres for å hindre hærverk?

– Det er vanskelig å forhindre at gravsteiner veltes. De er sikret, men de står mest på egen vekt. Dersom man ønsker, kan man legge dem ned, sier Hansen:

– Hvorfor må gravstøtter stå? Hvorfor kan ikke minneplaten ligge, slik var tilfellet tidligere?

– Det finnes ingen regler for hvordan gravminnene skal settes opp. Det har vært en sterk tradisjon i Norge for å ha minneplatene stående, sier Hansen.

Hun peker på at det dessuten er praktiske årsaker:

– Liggende krever mer vedlikeholdsarbeid. I Norge er det mye myrjord som gjør at liggende gravminner synker, og om sommeren faller nyklipt gress oppå. Om vinteren handler det om sikkerhet – da både de som arbeider på kirkegårdene og besøkende kan gli på dem, forklarer gravplassjefen.

LES OGSÅ: Handlingsplan mot antisemittisk hærverk

Ansvarsfordeling

Det finnes ingen oversikt over skjending av minneplater på gravplasser i Norge, men hærverket på Gildeskål er allikevel uvanlig omfattende.

Prisen for å rette opp et gravminne ligger på omtrent 3.000 kroner, forklarer Aalborg. De pårørende kan komme til å betale regningen, for vedlikeholdet er deres ansvar. For 114 graver havner derfor sluttprisen på opp mot en halv million kroner.

De skyldige bak hærverket er ennå ikke tatt.