Søker tilbake til 
vikingtiden

– Kan jeg sette bilen her? Jeg skal inn og slåss om en halvtime.

En høflig mann med hjelm og skjold haster forbi parkeringsvaktene og forsvinner inn i mengden av andre vikinger. Han har forlatt bilen og resten av 2016 til fordel for vikingtiden, som har inntatt en markedsplass i Borre, sør for Horten.

LES OGSÅ: Vikingkostyme gir virkelighetsflukt

Slåsskjempen som snart skal ut i strid, er bare én av mange­ vikingentusiaster som har funnet­ veien­ til Borrekaupangen, et vikingmarked­ som finner­ sted annethvert år, på den historiske­ grunnen der Nordens største­ samling av kongegraver er funnet­.

Her lever 712 mennesker som vikinger for en helg. De sover i håndsydde telt, tilbereder mat over knitrende bål, og utveksler kunnskap om håndverk og historie. 9.000 besøkende er innom i løpet av helgen, omtrent 2.000 av dem «barn under sverdhøyde­». Vikingtiden er i vinden som aldri­ før.

LES MER: Den glemte viking

Populært

De siste årene har vikingene erobret populærkulturen i stadig større grad. Filmserien om den norrøne guden Thor og TV-serien Vikings skildrer vikingenes­ kultur, historie og mytologi for et bredt publikum.

Vikingene er jo oss, på en måte. De er våre forfedre, men samtidig­ anner
ledes

– Elise Kleivane, postdoktor i norrøn filologi

Vikingskipet som rekonstrueres på bryggen i Tønsberg trekker tilskuere fra fjern og nær, og Vikingskipshuset på Bygdøy er blant Norges best besøkte museer­. Folkehøgskolene i Seljord og Nordfjordeid har startet egne vikinglinjer, og i løpet av sommeren samles både norske og utenlandske entusiaster på ulike marked, håndverkskurs og foredrag med vikingtema.

Annerledes

– Viking-
tiden er aldri helt ute, i hvert fall ikke i Norden, sier Elise Kleivane, postdoktor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo.

– Men nå er perioden tydeligvis populær utenfor Norden også, med stadig flere internasjonale TV-serier og filmer som igjen bidrar­ til økt interesse her hjemme.

Kleivane tror det er flere grunner til at fortiden, og vikingtiden spesielt, fascinerer mange.

– Å se bakover er å søke mot noe som ikke er det vi ser rundt oss til daglig. Vikingtiden er en annen verden som ligner på vår, men som har en dimensjon av noe magisk, sier hun.

– Det er noe fremmed, samtidig som det er nært. Vikingene er jo oss, på en måte. De er våre forfedre, men samtidig­ anner
ledes. Og det er mange­ elementer­ ved det som er annerledes­, som gjør at man kanskje kan reflektere­ over seg selv og nåtiden.

LES MER: «Olav den hellige – en sadistisk morder»

Erobrere

Forestillingen om vikinger som blodtørstige krigere­ er også noe som appellerer til mange, tror Kleivane.

– Det er klart barskheten er fascinerende. Mange ser for seg vikinger som fryktløse, uovervinnelige erobrere. Folk vil ikke nødvendigvis gjøre det selv, men tanken på å reise ut og opp-
dage, er spennende og forlokkende, sier hun.

– Mange ser på vikingtiden som en periode der de sterke reiste ut og la verden under seg, men det er kanskje det minst representative­ bildet av perioden.

Kleivane påpeker at de fleste­ vikingene som reiste ut av Norden­ var fredelige folk, som for eksempel drev handel.

– Det var bare et fåtall som reiste­ til de britiske øyer og brant klostre og plyndret. Mange av dem som reiste, gjorde det for å slå seg ned, de drev ikke og voldtok og stjal, men giftet seg med kvinnene der. Og de aller fleste menneskene i vikingtiden gikk hjemme og dyrket jorden.

Vikingstrid

På markedet i Borre er vikingenes blodtørstighet representert ved blank-
våpengruppen Vikverir, som står oppstilt med hjelm, skjold, øks eller sverd, klare til å gi tilskuerne en oppvisning i vikingenes kampteknikker. Lederen advarer publikum om ikke å tre innenfor taugjerdene som markerer slagstedet, uansett hvor spennende det er, for dette er ekte og skarpe våpen.

Alle trenger en hobby, og dette er en tidkrevende, men samtidig veldig hyggelig en

– Sisilje Havnes, høvding i Borre Vikinglag

En kvinnelig og en mannlig slåsskjempe velges ut til første kamp, og løper rundt arenaen mens de slår på skjoldene med sverd for å mane fram heiarop fra publikum.

– Mere blod! Mere blod! roper barna som har samlet seg utenfor ringen.

Alle foto: Erlend Berge

Etter at alle krigerne har vært i ilden, står en sliten seierherre igjen med våpen og skjold hevet i triumf. De andre ligger, tilsynelatende livløse, rundt omkring på sagmugget som fyller slagplassen. Til tross for de brutale scenene som har utspilt seg på markedsplassen, forsikrer høvdingen i Borre Vikinglag, Sisilje Havnes, om at striden kun er en liten del av Borrekaupangen.

– Det er håndverket som står i sentrum, sier hun.

LES MER: Heltedikt for vår eiga tid

Tidkrevende hobby

Vikingmarkedet er fullt av salgsboder og små verksteder der klær, mat, redskaper og pyntegjenstander blir til ved hjelp av tradisjonelle teknikker. Besøkende kan sikre seg detaljerte kopier av objekter fra gravfunn, eller tilegne seg kunnskap om håndverket ved å melde seg på kurs som avholdes i forkant av markedshelgen. Også høvdingen lar seg friste til en handlerunde. Nå er hun på jakt etter en festjakke, og prøver­ flere varianter i vadmel som passer godt til å holde varmen i regnværet.

– Blått var en farge for de rike. Jeg er høvding, så det kan jeg tillate meg. Vanligvis lager jeg klærne mine selv, sier Havnes, og viser frem det håndsydde antrekket med flere lag av blått ull.

– Det er ganske mange meter med søm. Alle trenger en hobby, og dette er en tidkrevende, men samtidig veldig hyggelig en.

Identitet

Havnes’ interesse for vikingtiden ble vekket da hun så noen som drev med hærkamp, og lot seg fascinere. Snart var hun en del av vikingmiljøet, med spesiell interesse for de ulike håndverksteknikkene.

– Jeg har vært viking siden 2007, sier høvdingen stolt.

– Det er veldig spennende å tenke på at akkurat den korte tidsperioden framstår som en så stor del av hvem vi nordmenn er. Vikingtiden er vår forhistorie.

LES MER: Viking-hektet japaner ble prest i Norge

TV-suksess

Ifølge Havnes har Borre Vikinglag fått mange flere medlemmer de siste årene.

– Vikingtiden har blitt veldig populær etter at Vikings kom, sier hun, og legger til at det er delte meninger om TV-serien blant vikingentusiastene.

– Produsentene har gjort et veldig godt forsøk, men serien er ikke spesielt historisk korrekt. Det er bra at vikinger i popkulturen trekker folk til miljøet, men de serieskaperne burde kanskje ta en prat med en arkeolog eller andre som kan litt om vikingtiden.

Det hender noen sniker inn ting som ikke stemmer historisk, men da påpeker­ vi det raskt

– Bjørn Erik Frigaard

Også Elise Kleivane mener serieskaperne har tatt seg noen friheter som får ekspertene til å rynke på nesen.

– Hvis man tar på seg fagpersonblikket, ser man at de iblant tar litt vel hardt i. Mange av kulissene og andre visuelle elementer de bruker i serien, er nasjonalromantiske ideer fra 1800-tallet­, som dagens forskere ikke lenger anerkjenner, sier hun.

– Publikum har en forventning om hva de får se i en vikinghistorie­, og det er ikke alltid det stemmer med det vi i dag mener å vite om perioden. TV-serier og filmer skal jo først og fremst underholde­, og det gjør de bra. Men hvis du vil vite mer om hvordan det egentlig var, trenger du ikke se til TV-seriene – da er du velkommen til universitetet i stedet.

Lærerikt

For de moderne vikingene­ på Borrekaupangen, er det viktig å sørge for at alt de viser frem for publikum er historisk korrekt, slik at besøkende får en så autentisk opplevelse av vikingtiden som mulig.

– Vi passer litt på hverandre­. Det hender noen sniker inn ting som ikke stemmer, men da påpeker­ vi det raskt, sier Bjørn Erik Frigaard.

Han har på seg et antrekk i skinn og ull, og skjegget er samlet i en sirlig flette.

– Litt av poenget med å samles her, er at vi kan diskutere med hverandre og lære mer om hvordan vikingene levde, hva de brukte av klær og redskaper, og hvordan de gjorde ting.

LES MER: «Vikinger og kristne tolererte hverandre»

Vikinglyd

Også på musikk-
festivalen Midgardsblot, som finner­ sted i Borre i august, er alt tilrettelagt for at publikum skal få oppleve autentisk vikingkultur­. Ifølge festivalsjef Runa Lunde­ Strindin, har festivalen samarbeidspartnere som bidrar­ til å sørge for at viking-
tiden framstilles korrekt.

– Målet er å tilby historisk formidling, i tillegg til å vise fram musikken, sier hun.

– Det er veldig positivt at Hollywood-­versjonen av vikingene­ vekker interessen hos folk. Men Norge må kjenne sin besøkelsestid­. Vi har et oppdrag i å vise frem den rike kulturen som er en del av historien vår.

Vikingene blotet for å be om eller takke for noe, men det er veldig få kilder som forteller­ hvordan det foregikk

– Runa Lunde Strindin, festivalsjef

Til festivalen kommer en rekke­ norske og utenlandske band. Noen spiller musikk slik man tror det ble gjort i vikingtiden, mens andre er moderne band i metalsjangeren.

– Bruk av vikinghistorie og norrøne symboler er veldig utbredt­ i norsk ekstrem-metal­. Mange i vikingmiljøet er metalfans­. Gjennom Midgardsblot kan vi kombinere to av Norges sterkeste eksportvarer, sier Strindin, og påpeker at norsk metal er veldig populært også i utlandet.

Mange av de forhåndssolgte festivalpassene er solgt til folk fra USA og Canada.

– Vi tiltrekker oss mange som kommer for å oppleve ekte vikingkultur­ i Norge. Det er et historisk sus over hele Borreparken, og de som kommer hit får mulighet til å reise 1.200 år tilbake i tid og oppleve noe 
genuint.

Mytologi

Når vikingtiden skildres i populærkulturen, er ofte den norrøne mytologien sentral. Ifølge Elise Kleivane, er både tegneserien Valhall og film- og tegneserien Thor gode eksempler på utgivelser som formidler historier om de norrøne gudene for et bredt publikum.

Også på Midgardsblot får publikum­ møte elementer av vikingenes mytologi. Festivalen åpnes av en rituell offerseremoni.

– Vikingene blotet for å be om eller takke for noe, men det er veldig få kilder som forteller­ hvordan det foregikk. Hos oss skal publikum samles bak lukkede­ dører og blote sammen, sier festivalsjef Strindin.

LES MER: Norske vikinger var avanserte smykkesmeder

Kontrollert anarki

Tilbake på Borrekaupangen forteller den moderne vikingen Bjørn Erik Frigaard at den norrøne mytologien også er blant det som fascinerer ham med vikingtiden.

– Seiden, som det kalles, er kulturen og troen blandet sammen til en greie. Det er eventyr som skal forklare hvordan ting har blitt til.

Frigaard mener dagens skole-
elever i større grad bør undervises om vikingenes kultur og religion.

– Vi bør lære mer om vår egen bakgrunn. Hvorfor skal vi lære mer om gresk mytologi enn vår egen? Vi har jo mange lignende historier, bare under nordiske forhold.

Selv har han tatt med seg barnebarnet­ til vikingmarkedet, og synes det er fint å se barna leke ute til tross for regnværet.

– De spiser bålmat, flyr rundt som sprellemenn, og legger seg sent. Her er det kontrollert anarki­ på barnefronten – det er helt kaos, men veldig gøy.