Sofi Oksanen om fertilitetsindustrien i postsovjet: – Jeg er ikke mot surrogati og eggdonasjon. Jeg er imot at mennesker blir utnyttet.

– Det ville ikke vært mulig for meg å skrive en dystopi på bakgrunn av fertilitetsindustrien. Den er ­verre enn man kunne forestilt seg, sier Sofi Oksanen.

– Jeg ser hvor komplekst det er, men hvis vi ikke snakker om det problematiske ved måten dette foregår, aksepterer vi utnyttelsen av 
mennesker, sier Sofi Oksanen om fertilitetsindustrien hun skriver om i sin siste roman Hundeparken.
Publisert Sist oppdatert

Jeg er en smule nervøs i det jeg ringer Sofi Oksanen opp på Skype. Jeg sitter i flanellskjorta mi på et aldri-oppusset kjøkken med tidlig deadline, uten å ha hatt sjansen til å lese ferdig boka vi skal snakke om. Snart fylles skjermen min av henne. Sitter hun på noe som ligner en gulltrone i sitt eget hjem i Helsinki?­ I alle fall sitter sminken der den skal og når hun begynner å snakke, er det med en klokkeklar oversikt over øst-europeisk historie.

Korrupsjon

Hundeparken er en roman som i stor grad dykker inn i den etiske problematikken omkring fertilitetsindustrien. Oksanen er selv opprinnelig fra Estland, men emigrerte til Finland på 1970-tallet. I forfatterskapet har hun særlig utforsket ulike aspekter ved det å være kvinne i postsovjetiske land.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP