Jeg er en smule nervøs i det jeg ringer Sofi Oksanen opp på Skype. Jeg sitter i flanellskjorta mi på et aldri-oppusset kjøkken med tidlig deadline, uten å ha hatt sjansen til å lese ferdig boka vi skal snakke om. Snart fylles skjermen min av henne. Sitter hun på noe som ligner en gulltrone i sitt eget hjem i Helsinki?­ I alle fall sitter sminken der den skal og når hun begynner å snakke, er det med en klokkeklar oversikt over øst-europeisk historie.