Kultur

Snowdens tomme stol

Lørdag får Edward Snowden Bjørnsonprisen, mens stolen hans står tom. Risikoen for å bli utlevert ble for stor.

Den amerikanske varsleren som i 2013 avslørte at de amerikanske sikkerhetsmyndighetene driver utstrakt overvåkning av både egne borgere og fremmede makter, tok en stor risiko da han overga hemmeligstemplede dokumenter til The Guardian-journalistene Glenn Greenwald og Ewen MacAskill og dokumentarfilmskaperen Laura Poitras. USA anser fortsatt Edward Snowden som spion og vil ha ham utlevert.

Når Bjørnsonprisen deles ut i Molde på lørdag, står Snowdens stol tom. Norske myndigheter kunne ikke garantere for sikkerheten hans, og det er en viss fare for at han kan bli arrestert og utlevert til USA, slik de faktisk ba Norge om i 2013. Norske myndigheter sier til NRK at de aldri svarte på henvendelsen, men vil heller ikke gi noen garanti om at han er trygg denne gangen.

LES ANMELDELSE AV CITIZENFOUR: Helt eller skurk?

Direktelink

Bjørnson-akademiet ønsket egentlig å overrekke prisen på den norsk-russiske grensestasjonen på Storskog, men vil i stedet ha Snowden med på direktelink fra Moskva, der han har holdt til etter avsløringene.

Edward Snowden får prisen fordi han med «betydelig mot og personlig integritet» har handlet med «overbevisning om at verdens befolkning burde være klar over at hvem som helst risikerte å bli avlyttet og overvåket av den amerikanske staten,» skriver Bjørnson-akademiet i sin begrunnelse.

Laura Poitras dokumenterte sitt møte med Edward Snowden i den oscarbelønnede filmen Citizenfour. Dokumentaren framstiller Snowden som en lavmælt idealist som ofret sin egen frihet for å kjempe for andres. Det er ironisk at han har søkt tilflukt i nettopp Russland, mens Norge ikke vil gi ham beskyttelse.

LES OGSÅ: Edward Snowden får Bjørnson-prisen

Kritisk

SVs Bård Vegard Solhjell er den eneste norske politikeren som tydelig har kritisert regjeringen for å ikke slippe Snowden inn i Norge. Han mener saken er et tydelig eksempel på hvordan en styresmakt kan se bort fra ytringsfriheten og kriminalisere kritikk mot seg sjøl.

Det er lett å tenke at det ikke er så farlig om du blir overvåket dersom du ikke har noe å skjule. Men hvis du vet at noen følger med på hva du skriver, hvem du snakker med, hvilke nettsider du besøker og hvor du befinner deg til enhver tid, vil det gjøre noe med hva du tør å si og mene, spesielt hvis det bryter med konsensus. Snowdens avsløringer er ikke bare ubehagelige for amerikanske myndigheter. Vi trenger å vite den ubehagelige sannheten om overvåkningssamfunnet for å klare å kjempe mot.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur