Smaken av pengesedler på kistebunnen

Rottefangeren fra Sorø signert Gaute Heivoll er første bok i serien Estragons historier. Planen er én fortelling om hver av de sju dødssyndene – alle fortalt av rotter. I første bok om fråtseri mesker rottene seg med pengesedler: «Den himmelske duften av sedlene slo straks opp og fikk det nesten til å svimle for meg.»

Frislipp

Heivolls seks tidligere barnebøker er omtalt som stillferdige og poetiske. Han sier selv at det å skrive Rottefangeren fra Sorø har vært frigjørende; å slippe til rottene har forløst en ny stemme.

– Straks jeg fant Estragon som forteller, kom tonen og handlingen av seg selv. Det har vært frigjørende i den forstand at jeg er frigjort fra meg selv og min egen måte å skrive på. Rottene har frigjort meg. Jeg har skrevet mange bøker, og hver bok er et forsøk på å frigjøre meg fra den forrige. Det er i grunnen et håpløst prosjekt fordi man er fange av sitt eget tonefall. Nå har jeg lykkes, føler jeg.

– Hva fikk deg til å skrive om dødssyndene?

– Da jeg begynte å tenke på denne katalogen med dødssynder, som man på sett og vis ikke forholder seg til lenger, så jeg en mulighet til å omdanne det til noe som har relevans i dag. For en forfatter er det en skatt. Boka handler dypest sett om det å være menneske. Ved å la en rotte fortelle, vil jeg vise dobbeltheten i både menneske- og rottenaturen. Det finnes islett av den ene i den andre, svarer Heivoll.

LES OGSÅ: Varslar slutten på demokratiet i dyster framtidsfabel

Dannelse

Organisten Silful er han som skriver ned beretningene. Navnet hans er et lån fra Wergeland. Estragon har fått navnet sitt fra Samuel Becketts skuespill Mens vi venter på Godot. Han er en kultivert rotte, kan både lese og skrive, og fordi han har vært i nærheten av mennesker i lang tid, har han fått menneskelige trekk.

– Estragon og Siful har bare hverandre og fortellingene om verden og menneskene. Bøkene skal handle om fortellingens kraft og hva fortellingene kan gjøre for oss. Bøkene handler også om kraften i fantasien og lysten til å la seg forføre av den, sier Heivoll.

Estragon eier også et skår av et knust speil, et minne fra den gangen han holdt til hos salmedikteren B. S. Ingemann på Sorø Akademi. Det kan ha vært Estragon som bistod med å dikte deler av teksten til salmen «Deilig er jorden». Nede i jorden på kirkegården synes Estragon først det blir riktig deilig når han kan nyte smaken av pengesedler. Sedlene hadde han rikelig tilgang til den gang han ble forfremmet til assistent for begravelsesagenten Glambek. Han samlet nemlig sedler på kistebunnen.

– For leseren blir Estragon mer «spiselig», selv om både han og Glambek ligger under for samme dødssynd. Jeg syntes det var interessant å la ei rotte få menneskelig trekk. Og at han går omkring blant mennesker uten at de ser at han er ei rotte, gir en spennende dobbelthet, sier Heivoll.

Redde barn

– Hvilke tanker har du gjort deg om det å skrive om dødssynd for barn?

– For barn kan man tillate seg veldig mye. De ser komikk der voksne ser alvor. De kan fryde seg over det voksne finner grotesk. Selv var jeg dypt fascinert av død, likkister og begravelser da jeg var barn. Jeg har egentlig bare tatt tak i mine egne fascinasjoner. Det finnes mange groteske historier for barn – bare se på folkeeventyrene: Kjerringa mot strømmen er fortellingen om mannen som drukner kona si. Jeg er ikke redd for å skrive om dødssynder, lik og groteske ting for barn. Det handler om hvordan det blir presentert og gjort, sier Heivoll.

Roald Dahl og Baron von Münchhausen er åpenbare inspirasjonskilder. I barndommen slukte han imidlertid også spøkelsesberetninger og skrekkhistorier, samtidig som han leste Hardyguttene og Mikkjel Fønhus.

– Jeg var nok mer enn vanlig opptatt av død og skrekk. Det førte meg inn i litteraturen, der jeg ble konfrontert med livets store gåter. Da jeg vokste opp, var det naturlig å søke seg til lesingens verden. I dag er det mer dataspillene. Skolestilene mine kretset ofte rundt død og den type ting, men de var også poetiske med inspirasjon fra Fønhus, forteller forfatteren.

LES OGSÅ: Margaret Atwood kallar til handling for rettferd og miljø

Synd er ut

Det snakkes jevnt over lite om synd, særlig når man snakker med barn. Heivoll ser at syndsbegrepet er på vei ut.

– Jeg vil gjerne ta tak i det som har vært en så stor del av hvordan man har orientert seg i verden.

– Vil du gi syndsbegrepet en renessanse?

– Ja, skam er noe det skorter på. Man kan ha godt av å skamme seg mer. Jeg har ikke noe entydig program, men vil ta begrepene i bruk for å belyse dem. Om du leter etter en bestemt moral i boka finner du knapt noe annen enn att penger er til for å spises, ikke for å strykes. Estragon velter seg i synden, men løsriver seg på sett og vis fra den.

Hovmod

Til høsten kommer en ny Heivoll-roman. Da er vi tilbake i forfatterens hjemtrakter. Han ser ikke bort fra at det kan komme reaksjoner, slik det ble med romanen Før jeg brenner ned om pyromanen som var løs i bygda.

Neste Estragon-fortelling er nokså klar i forfatterens hode. Den ser ut til å handle om hovmod.

– Jeg kan si såpass at han kommer til å gå på stylter fra Paris til Moskva – noe som ble gjort av en franskmann i 1891. Han brukte 58 dager, forteller Heivoll.