Kultur

«Slutt å ha det religiøse forholdet til kultur som god eller dårlig, utfra hvem som betaler den»

Å få skapende og kommersielle krefter til å snakke samme språk, er like vanskelig som å lykkes med å skape fred i Midtøsten.

Slik oppsummerte forfatteren Vidar Kvalshaugs hvordan politikerne har lyktes med å sette kultur og næring på dagsorden. Kvalshaug var innleder, da politikere fra fem partier i går barket sammen på Kulturhuset i Oslo. Skjønt – selv om kultur og næring, ifølge Kvalshaug, var som «en håndgranat» som kastes mellom kulturministre og kunstnerne, så uteble de helt store konfliktene mellom de folkevalgte.

Skillelinjer

Likevel viste debatten, som ble arrangert av Kunnskapsverket, at det var skillelinjer mellom partiene når det gjaldt hvilke virkemidler som de ville satse på for å stimulere til vekst i kulturnæringene, og et tettere samarbeid mellom kultursektoren og øvrig næringliv.

Ap har programfestet en ny handlingsplan for kultur- og næring i sitt kommende Stortingsprogram. Og partiets Arild Grande kritiserte den sittende regjeringen for å ha skapt en skjevfordeling mellom by og land, «mellom de som har rike onkler og de som ikke har det», gjennom gaveforsterkningsordningen. Denne innebærer at private pengegaver til kunst- og kulturvirksomhet kan utløse et tillegg fra staten på 25 prosent av gavebeløpet.

– Det er mange måter å regne dette på. Jeg tror ikke Modum eller steder i Lofoten regnes som de «store byene». Vi mener dette tiltaket er blitt en suksess, parerte Høyres Svein Harberg.

LES MER: Morgendagens kunstnere må ha en gründer i seg. 

Børs og katedral

Samtidig møtte også De rødgrønnes kulturpolitiske fanesak, Kulturløftet, også kritikk for å fungere konkurransevridende.

– Jeg merker jo en aggresjon fra alle de små gründerne jeg møter, sa Venstres Trine Skei Grande, og trakk frem erfaringer fra besøk hun har gjort hos små kulturbedrifter, som opplevde at det å løfte de store aktørene i kulturlivet har gått på bekostning av de små.

– Kulturløftet løftet mange institusjoner. Men det har også bidratt til å skape en stor økonomisk glippe mellom de store institusjonene og de andre, sa Venstrelederen, og ville avskaffe et språk som feller dom over et kunstuttrykk ettersom det er «kommerst» eller ei:

– Slutt å ha det religiøse forholdet til kultur som god eller dårlig, utfra hvem som betaler det, oppfordret hun, og la til:

– Det blir ingen børs uten katedral, og det blir ingen katedral uten børs.

LES MER: Gjør business ut av frilansboomen 

Enighet

Det siste var hun ikke alene om å mene. For debatten på Kulturhuset var preget av mye tverrpolitisk enighet, herunder:

• At samspillet mellom offentlige og private finansieringskilder er veien å gå.

• At veksten i kulturnæringene må komme hele landet til gode.

• At kultur måtte løftes frem i skolen for å skape kompetente «kulturbrukere», og et klima der det blir sett på som «like naturlig å leve av kultur som å leve av å drive butikk», slik

Fra publikum ble det uttrykt bekymring over at det ble et krav om forutsetningen for å få offentlige midler, var at man hadde klart å skaffe privat kapital. Til det svarte Svein Harberg, Høyres leder av Kulturkomitéen på Stortinget:

– Vi har aldri sagt at det skal være slik. Der vi kan få det til, er det bra. Men balansen i norsk kulturpolitikk, handler om å sette inn smøringen der det trengs.

LES OGSÅ: – Dette kan ta livet av kunsten

Subsidier først

Det var Kunnskapsverket som arrangerte debatten på Kulturhuset. Nettopp i et forsøk på å få kultur og næring til å bli en del av valgkampen.

– Man ender ofte opp med å debattere de utøvende kunstnernes vilkår, men vår forskning har vist at det gjerne er litt lenger ut i verdikjeden at den viktigste verdiskapningen skjer, påpeker Atle Hauge, leder av Kunnskapsverket, som ba de folkevalgte om å satse på andre felter enn bare «den skapende kunstneren».

Undersøkelser viser at de kreative næringene spiller en betydelig rolle både for sysselsetting og økonomisk vekst. Men selv om næringsperspektivet har vært en viktig del av kulturpolitikken både for de rødgrøne og den blåblå regjeringen, har det likevel kommet i bakleksa, ifølge Kunnskapsverket:

– Et paradoks er at de kommersielle delene av næringene vokser, mens politikken stort sett har fokus på subsidierte kunstformer, og ikke på dem som ligger nærmest markedet, uttalte forsker Birgitta Ericsson ved Østlandsforskning/Kunnskapsverket, som tidligere i år la frem rapporten Kulturelle næringer, innovasjon og lønnsomhet.

LES OGSÅ: – Tanken om musikk som motkultur smuldrer

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur