Slipper til sanger om fyll, hor og avgudsdyrkelse i kirken
Sang som hyller fyll, utskeielser og avgudsdyrkelse har inntatt kirkerommet. Det populære oratoriet Carmina Burana fremføres i flere kirker. – Kirkelig ukultur, sier domorganist, og har flere med seg.
Teksten i Carmina Burana handler om fyll og seksuelt frustrerte munker i middelalderen. I teksten figurerer kjærlighetsgudinnen Venus, og den mest kjente delen, mye brukt i film og reklame, er O Fortuna, en hyllest til den romerske skjebnegudinnen. Verket er fremført i flere kirker de siste to årene, og en oppsetning er planlagt i Trefoldighetskirken i februar.
Både domkantor i Nidarosdomen Magne H. Draagen, og komponist Trond Kverno, mener musikken i stykket holder mål, men mener teksten er langt utenfor hva som kan tillates i et kirkerom.
– Det er betydelige innslag av hor, gambling og fyll og seksuelle fantasier. Det er det ene. Enda mer alvorlig er at avguder tilbes i et kirkerom. Og i dette tilfelle foran Adolf Tidemands alterbilde av Jesu dåp. Man synger rett og slett ikke hymner til skjebnegudinnen foran et hellig ikon, sier Kverno.
