Slik arabisk musikk høres ut i Oslo

– Musikken og kulturen vi kommer fra, er ikke den samme lenger. Vi ser den på en annen måte nå, fra utsiden, sier Saleh Mahfoud.

Vi sitter på Kasbah. Middelhavsrestauranten ligger et steinkast fra øvingslokalene der bandet forbereder seg til kveldens konsert på Victoria Jazz Scene. Her skal de spille sammen med flere band og musikere, deriblant den norske jazzpianisten Bugge Wesseltoft.

– Dere er jazzmusikere?

– «Majãz» betyr metafor på arabisk, så navnet har ingenting med jazz å gjøre, sier Saleh. Han smiler som om han er vant til misforståelsen og fortsetter:

– Når vi nå spiller musikk fra landene vi kommer fra, er den blitt noe annet. Den forandrer seg. Det er en metaforisk måte å oppleve musikk på.

Selvstendig

Flere av musikerne i Majãz møttes som en del av prosjektet Skjønnhet utenfra. De norske musikerne Knut Reiersrud og Håkon Kornstad søkte etter gode instrumentalister og sangere blant flyktninger på asylmottak rundt om i landet. Snart lanseres den første musikkutgivelsen tilknyttet prosjektet.

Majãz er sånn sett to ting: Én besetning knyttet til Skjønnhet utenfra, og et selvstendig band som har knyttet til seg andre musikere. Vi snaker med fire av sju bandmedlemmer: Saleh Mahfoud fra Syria, Jonas Cambien fra Belgia, Adrian Myhr fra Norge og Shble Saleem fra Syria.

– Flere av oss har jazzbakgrunn, men vi spiller først og fremst Midtøsten-basert musikk, sier Jonas.

– Hvor er låtene vi spiller fra egentlig? spør Adrian.

Jonas ramser opp:

– Egypt, Syria, Palestina, Irak.

[ LES MER: Å lage musikk er den eneste måten jeg kan gjøre motstand på, sier Tania Saleh. ]

Musikken i seg selv

Oslo er et godt sted for å samle folk fra forskjellige bakgrunner, mener bandmedlemmene.

– Folk har med seg ulike musikalske tradisjoner hit, og er nysgjerrige på å utveksle og utvikle uttrykk, forteller Jonas.

– Men det er ikke programfestet for Majãz at vi skal gi innblikk i disse musikalske tradisjonene. Det er denne musikken vi har lyst til å spille, sier Shble. Han spiller det tradisjonelle instrumentet oud.

– Hva vil dere formidle?

– Musikken formidler seg selv, sier Saleh.

– Vi kan selvsagt snakke om at vi er fra forskjellige land, at vi samles og spiller sammen, men egentlig har vi ikke noe behov for å vektlegge det. Vi vil bare gjøre det.

– Majãz er ikke et «flykningprosjekt». Noen i bandet har bakgrunn som flyktninger, men det er ikke det viktige, sier Jonas.

Ikke et ansvar

Saleh opplever at folk ofte er opptatt av hvor de kommer fra og hvilket språk de snakker. Men når de først begynner å spille, har ikke det så mye å si. Da merker de at musikken berører folk.

– Å lage musikk er helt naturlig. Overalt i verden møtes folk og lager musikk sammen. Hva er budskapet i det? Jeg vet da søren. Man bare gjør det! Musikk betyr veldig mye for mange, og jeg tror folk relaterer til musikken i seg selv, sier Jonas.

– Det er jo fint at folk blir introdusert for musikk fra Midtøsten, men det er ikke noe vi føler ansvar for å opplære folk i, sier Saleh.

Med internett har arabisk musikk blitt så tilgjengelig at han heller ikke tror det er nødvendig.

Adrian virker litt uenig.

– Det er allikevel veldig få som spiller arabisk musikk live i Oslo, sier han.

– Ja, og det er absolutt god grunn til å gjøre det, sier Jonas.

[ LES MER: Rim Banna lå dødssyk i Palestina. Så reise hun seg og sa hun ville reise til Oslo for å fullføre sin siste plate med frihetssanger. ]

Oslomusikerne

Å være en del av bandet har betydd mye for Saleh, også personlig.

– Vi var under veldig mye stress da vi kom til Norge. Fellskap og nettverk er viktig. Det var helt avgjørende å få hjelp fra Skjønnhet utenfra for å kunne gjøre dette, men vi har også måttet støtte hverandre mye underveis.

– Det er en viktig side ved musikkmiljøet i Oslo, sier Jonas.

– Man hjelper hverandre.