Film

Slåst framleis for krigsbarna

Gerd Fleischer er dotter av ein tysk soldat, og har gitt opp kampen for oppreisning mot den norske stat. No vil ho saman med ein indisk filmregissør hjelpe dagens krigsbarn.

– Eg har gjentatt historia mi oppigjennom åra og vore aktiv i mobiliseringa for saka mot staten. No tilhøyrer eg ein gammal generasjon med krigsbarn, men det blir fødd nye krigsbarn heile tida, seier Gerd Fleischer.

Ho er ein av «tyskarbarna» i dokumentarfilmen De uønskede, som handlar om barn med norsk mor og tysk far som blei fødd kring 2. verdskrig. Filmen følgjer fem av barna som var aktive i saka mot den norske staten som gjekk heilt til Den europeiske menneskerettesdomstol i Strasbourg i 2007. Filmen kom ut i fjor, og blir vist for politikarar på Stortinget i dag.

– Å vere barn av okkupasjonsmakta, betyr ein vanskeleg oppvekst. Eg gjentek historia mi for at desse skal få eit betre liv, seier Fleischer.

Galt blod

Ho har brukt livet sitt på å hjelpe andre i liknande situasjonar, og håper filmen kan bidrege til å gjere liva til nye generasjonar med krigsbarn enklare.

– Filmen fortel historia til fleire av oss og set ho inn i ein kontekst som viser korleis stemninga var då freden kom. Eg opplevde ikkje det verste. Eg fekk bu med mor hjå onkel dei første sju åra av livet mitt og han skjerma oss, medan andre mødrer blei utestengde frå familien og måtte ofte gje frå seg barnet. Det vanskelegaste for meg var kjensla av at det var noko heilt gale med blodet mitt som eg ikkje kunne gjere noko med. Det var nok nokre hendingar tidleg i livet som gjorde at eg fekk dette innprenta – at eg var ein tyskarunge.

LES OGSÅ: – Vietnambarna var pionerar som framandkulturelle

Audmjuka av Stortinget

I saka mot staten Norge kravde dei fornærma erstatning på mellom 500.000 og 2 millionar kroner, men fekk ikkje det då saka var forelda. I etterkant vedtok Stortinget at dei kunne søkje om ein erstatningssum på opp til 20.000 kroner for mobbeepisodar.

– Eg ser på det som ei audmjuking. I beste fall fekk du ei halv månadsløn for eit øydelagt liv.

No meiner Fleischer at det er for seint for staten å gjere det godt igjen.

– Eg byrjar bli ei godt vaksen kvinne, men vil bruke min siste energi på å vere med på dette viktige arbeidet framover.

– Har du ein beskjed til politikarane som skal sjå filmen i Stortinget?

– Eg har faktisk det. Eg håpar å få med politikarane i Norge på det vidare arbeidet for å betre forholda til nye generasjonar med krigsbarn som blir fødd. Arbeidet må vere internasjonalt og gjennom FN, og då ønskjer eg at Norge er med i teten. Eg vil gjerne snakke med statsministeren om dette.

LES PORTRETTINTERVJU: Gerd Fleischer meinar livet hennar har vore nokså ordinært

Indisk regissør

Regissøren av filmen, Dheeraj Akolkar, kjem frå India. Ein avisartikkel i The Guardian har skulda for at dokumentarfilmen vart til.

– Kvifor har du laga ein dokumentar om norske «tyskarbarn»?

– Det er eit godt spørsmål. Eg er fødd i India, men flytta til London i 2006. I 2007 las eg ein artikkel om Strasbourg-saka til dei norske «tyskarbarna». Eg visste ingenting om dette frå før. Det var heilt forferdeleg å lese om korleis dei hadde det. Eg vart så gripen at eg sat meg ned og skreiv om dette same kvelden. Det blei til ein synopsis som er utgangspunkt for filmen De uønskede, seier Akolkar.

Med tida har Akolkar kome fram til at det var noko i han sjølv som resonnerte med historiene til tyskarbarna.

– Eg har opplevd stilla som kjenneteiknar skam. Eg kan relatere til det å skamme seg over den eg er. Det handlar ikkje om at eg er indisk eller noko geografisk. Det er veldig personleg, og eg er ikkje så modig desse barna som vågar å sta fram med historiene sine. Jorunn Skoglund fortel i filmen at skam øydelegg innsida di og identiteten din. Det er ei universell kjensle, seier han.

Nytt prosjekt

Akolkar og Fleischer har funne tonen og jobbar no med ein ny film.

– Vi er i full gang med ein ny film på internasjonalt nivå. Den skal handle om krigsbarn frå forskjellige generasjonar frå heile verda, seier Fleischer.

Saman med Fleischer brettar regissøren opp erma for krigsbarna.

– Eg var på ein konferanse i Tyskland med Gerd. Der var det fullt av krigsbarn frå heile verda som fekk snakke ut. Gerd er eit fantastisk menneske. Ho er ikkje bitter, men sint for dei rette grunnane. Difor slåst ho framleis for andre krigsbarn, seier Akolkar.

Les mer om mer disse temaene:

David Sviland

David Sviland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Film