Skylder ikke på Luther

Ble det verre med Martin Luther og reformasjonen? Det er spørsmålet i et ordskifte mellom eksperter. Nylig skrev førsteamanuensis Rune Blix Hagen en kronikk i Klassekampen med tittelen «Protestantenes heksejakt». Der hevder han at rettsforfølgelsen av såkalte trolldomsfolk fikk et kraftig oppsving i både Danmark og Norge med innføringen av en ny lov i 1617.

Skylder ikke

Hagens kollega professor Liv Helene Willumsen mener det er feil å legge skyld på Martin Luther for den tiltagende hekseforfølgelsen som i Finnmark ble verst i Europa. Hagen tror ikke uenigheten er stor mellom de to. Han hevder ikke at de nye lovene starter forfølgelsen, men intensiverer den.

– Mitt poeng har ikke vært å legge skylda på Luther, men å vise at hans kirkelige tilhengere i Danmark-Norge sammen med verdslige myndigheter gjennom flere lover gjør et forsøk på å disiplinere folkene til Guds velbehag. I 1617 brukte de reformasjonsjubileet til dette, og jeg viser og hvordan det slår ut i trolldomsforfølgelse, sier Hagen.

LES MER: Frikjenner Luther for økt heksejakt

Kjetterjakt

Ingen tviler på at Luther hadde et sterkt forhold til djevelen. Den onde stod bak pavedømmet, og jødene hadde djevelen som far, hevdet han. Da fire hekser ble henrettet i Wittenberg i 1541, var det med Luthers tilslutning. Hekser var omtalt i Det gamle testamente, og de hadde en forbindelse med djevelen. Heksenes ulike tilknytninger til djevelske krefter var imidlertid basert på tekster skrevet før Luthers tid, slik Liv Helene Willumsen hevdet i gårsdagens Vårt Land. Luther utviklet ikke noen demonologi.

Professor Tarald Rasmussen ved Universitetet i Oslo mener det blir misvisende å koble voksende trolldomsforfølgelse for tett til reformasjonsjubileet i 1617. Jubileet var neppe mer enn en foranledning for ny lovgivning.

– Jubileer sier ofte mer om den som feirer enn om det som feires, sier Rasmussen.

Utviklingen i Danmark-Norge er en parallell til det som skjer i flere andre områder i Europa - uavhengig av konfesjon. Christian IV ville ha et luthersk mønsterrike.

– Ønsket om en strammere religionspolitikk er et fellestrekk i en periode hvor alle konfesjoner legger mer vekt på å disiplinere folk gjennom strengere lovgivning og kirketukt. Både katolikker, reformerte og lutheranere ville ha et samfunn fritt for kjetteri, og heksene ble definert inn i kategorien kjettere allerede fra 1400-tallet. Dødsstraff for kjetteri var etablert i kirkeretten langt tilbake, sier Rasmussen.

En annen ny kjettergruppe på reformasjonstiden var de såkalte døperne eller gjendøperne. Også de ble straffet med døden. I 1529 ble det vedtatt lov i det tysk-romerske riket, og minst to tusen ble henrettet.

LES PÅ VERDIDEBATT.NO: Trolldomsprosessene har paralleller i vår egen tid

Motoren

Rune Blix Hagen mener det protestantiske idéinnholdet ble tatt enda mer på alvor i København enn i andre land. Han ser også at selve konfesjonaliseringen er en motor i utviklingen. Når Willumsen illustrerer det med utviklingen i det katolske Trier-området i Tyskland og i Skottland, tilføyer Hagen at den katolske motreformasjonen førte til intensivert forfølgelse også i det sørlige Europa.

Blix Hagen oppfordret i høst å droppe Halloween-feiringen for i stedet å markere Reformasjonsdagen tirsdag 31. oktober.

– Det ligger opplagt en dobbelthet i arven fra Luther med underkastelse, disiplin og kontroll på den ene siden, men så med autoritetsbrudd, frihet og frigjørende opposisjon på den annen side. For oss, uansett religiøst eller ikke-religiøst ståsted, handler det om å forholde oss aktivt og kritisk til den store reformator og den tradisjonen han skapte for 500 år siden, sier 
han.

[ Les flere saker knyttet til reformasjonsjubileet her  ]