KULTURARV:

Skuffet over manglende kulturarvløft

Til tross for uttalte mål om kulturvern, får ikke Norges kulturvernforbund det de ber om i forslag til statsbudsjett. – Det virker som det bare er ord.

I dag presenterte finansminister Jan Tore Sanner (H) regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Også denne gangen føler Toril Skjetne, generalsekretær i Norges kulturvernforbund, seg oversett.

– Kulturvernsatsingen i år går til museene og institusjonene, så det er akkurat det samme som før. Det er skuffende.

Skjetne poengterer at Kulturdepartementet har ansvar for store deler av kulturarven, men at dette i stor grad er overlatt frivillige organisasjoner uten driftsstøtte. Hun mener den økonomiske viljen uteblir.

Nasjonale mål

Kulturvern har blitt løftet høyere på den politiske agendaen de siste årene. I april i år kom en ny kulturmiljømelding - den første på 15 år. Kulturmiljø er samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Her bemerkes det at gjenbruk og istandsetting av kulturminner er viktig både økonomisk og miljømessig, og det lanseres tre nasjonale mål for kulturmiljø. Ett av målene er at et mangfold av kulturmiljø skal «tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk».

Også i stortingsmeldingen «Kulturens kraft», fra 2018/2019, slår Kulturdepartementet fast at bevaring og formidling av kulturarv skal være et av de overordnede, politiske målene for fremtidens kulturpolitikk.

At statsbudsjettet heller ikke i år synes å ta innover seg deres egne uttalte mål, får Skjetne (bildet) til å reagere.

Toril Skjetne, generalsekretær i Norges kulturvernforbund, er skuffet over gårsdagens forslag til statsbudsjett, selv om det var som hun forventet. Her avbildet på D/S Børøysund, som tilhører medlemsorganisasjonen Norsk forening for fartøyvern.

– Det er økt bevissthet om at det er viktig arbeid som legges ned av de frivillige, men det økonomiske henger igjen. Det virker som det bare er ord, og det er skuffende.

Selv om kulturmiljømeldingen anerkjenner det frivillige kulturvernet, kan ikke arbeidet med å oppnå nasjonale mål overlates til frivillige organisasjoner uten driftsstøtte, mener hun.

Frivillighet verdt milliarder

Frivillighet står for mye av kulturvernet i Norge. Norges kulturvernforbund har 26 medlemsorganisasjoner som til sammen utgjør 250.000 medlemmer og 2.000 lokallag.

– Vi har foretatt noen estimater av våre medlemmers innsats, og totalt sett bidrar vi med 6 millioner timer i året. Dette gjør det frivillige kulturvernet til en av de største aktørene på feltet, forteller Toril Skjetne.

Ifølge deres egne beregninger er denne innsatsen verdt to milliarder kroner. Selv om frivilligheten er stor, mener generalsekretæren dette utgjør så store verdier at alle deres organisasjoner må gis driftsstøtte.

Bare ni av 26 medlemsorganisasjoner mottar driftsstøtte i år. I et innspill til neste års statsbudsjett, ba Skjetne og kulturvernforbundet derfor om driftsstøtte til samtlige av deres organisasjoner.

Slik gikk det ikke. I forslaget til statsbudsjett er det de samme ni som får driftsstøtte. Mens Kulturdepartementet har prisjustert deres tilskudd, er tilskuddene fra Klima- og miljødepartementet det samme som i fjor.

– De har videreført akkurat det samme, det kan til og med se ut som de har glemt å bytte dato. Det står 2019 og 2020 i oversikten, sier Skjetne.

Generalsekretæren bemerker at det er de frivillige medlemsorganisasjonene deres som står for mye av den levende kulturarven, og at deres spisskompetanse er nødvendig for å ta vare på og videreføre mye av kulturarven.

– Våre medlemsorganisasjoner sprer engasjement og kunnskap, og viderefører tradisjoner. Det er lett for politikerne å plassere alle i en frivilligboble, men dette er en del av fagområdet.

Skuffet over Klimadepartementet

Ola Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, er også litt skuffet over forslaget til statsbudsjett. Han reagerer særlig på Klimadepartementets budsjettforslag, som han kaller «et budsjett uten ambisjoner».

– Kulturminnedelen er en blåprint av fjoråret. Det er stillstand i departementet som egentlig har ansvar for kulturminnene. Det er både rart og beklagelig.

Fjeldheim hadde blant annet forventninger om oppstartsbevilgning til byggingen av et verdensarvsenter for Urnes stavkirke. Han synes denne manglende satsingen er spesielt underlig med tanke på reiselivets utfordringer, og trekker frem de positive, økonomiske ringvirkningene ved å bruke midler på kulturminner.

Han sikter til Granavolden-plattformen, regjeringens politiske plattform for inneværende periode, som løfter frem Kulturminnefondet.

– Tilskuddet deres er prisjustert, men det er ingen ordentlig satsing, istemmer Toril Skjetne i Norges kulturvernforbund.

– For hver statlige krone bevilget til Kulturminnefondet, settes det i stand kulturminner for 3,5 kroner. Det er et fravær av satsinger man har sagt skal komme, sier Fjeldheim.

LES OGSÅ:

• Kritiserer politisk taushet om kulturminner

• Her forvitrer ruinene av Orkla

• – Kulturminneloven må endres

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur