Kultur

Skriver ordet ‘sex’ inn i Bibelen

For første gang er ordene «seksuell umoral» og «sex» med i en norsk bibel.

Du finner knapt ord som «hor» eller «utukt» i den nye bibelversjonen som Hermon Forlag og Bibelforlaget lanserer denne uken. I stedet finner du ordene «seksuell umoral» og «sex». På spørsmål om hva som er det dristigste ordvalget i revisjonen av den 20 år gamle oversettelsen, peker hovedredaktør Leif Jacobsen på Paulus' advarsel til menn som går til sengs med andre menn.

– Det er et vers som går rett inn i den store debatten i den vestlige kirke om homofili. I grunnteksten brukes det ord som man må bruke flere ord på norsk for å gjengi. Vi mener det er et eksempel på at vi forsøker å gjengi betydningen av ordene mer presist. Det er et eksempel på at grunntekstens ene ord ikke gir mening på norsk uten å bruke flere ord, sier Jacobsen.

Bløtaktige

Paulus advarer i disse versene menigheten i Korint om at de urettferdige ikke vil arve Guds rike. I den nye bibelteksten står det: «Verken de som lever i seksuell umoral, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller bløtaktige som lar seg bruke til unaturlig sex, eller menn som går til sengs med andre menn.» (1. Korinterbrev 6,9)

Ordet bløtaktig er i en fotnote forklart som «feminiserte menn» ut fra det greske ordet malakos som betyr bløt eller myk. I Bibelselskapets oversettelse fra 2011 som er i bruk i Den norske kirke, brukes begrepet hor: «Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med».

– Hva er dristig ved dette?

– Det vi har oversatt med «bløtaktige som lar seg bruke til unaturlig sex» er ett ord på gresk – malakos. Og den siste delen «menn som går til sengs med andre menn» er ett ord på gresk – arsenokoites.

Leif Jacobsen er ikke kjent med at andre norske bibeloversettelser bruker ord som sex og seksuell umoral. Ordet utukt er vanlig i eldre oversettelser.

– Utukt brukes ikke i dag. La oss derfor bruke ordet sex, tenkte vi. Noen vil kanskje si at vårt ordvalg er for rett på eller uærbødig. Ord i vårt moderne språk er imidlertid direkte, derfor bør bibelspråket også være det, sier Jacobsen.

Tolker for leseren

Vemund Blomkvist er førstelektor i gresk og Det nye testamente på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har sett på Paulus-versene og synes det er betenkelig at bibeloversettere velger å legge til en hel setning.

– Setningen «som lar seg bruke til unaturlig sex» er en tolkning. Unaturlig sex er et begrep som ikke står i grunnteksten, selv om det antagelig er det Paulus tenkte på. Det greske ordet betyr bare bløt. De trekker alle konklusjonene for leseren. Det skal leseren gjøre selv, sier Blomkvist.

– Bibelforlaget ønsker å oversette mest mulig ord-for-ord. Gjør de det her?

– Nei, de er ikke konkordante her. De tetter igjen et hull og hamrer inn poenget ved å skrive inn en setning. De som tolker Bibelen kan bruke slike formuleringer, mener Blomkvist.

Ideologi

Forfatter Gunnar Wærness mener flere bibeloversettelser er viktig.

– Da kan man krysslese og danne seg sin egen mening. Problemet kan være at noen versjoner kan ha en politisk eller ideologisk retning. En oversettelse kan ha en hensikt og en teologisk agenda – som det kan være nyttig å være oppmerksom på, sier Wærness.

Mange oversettelser har som mål å gjøre Bibelen lettest mulig tilgjengelig.

– Men hva betyr det? Fjerner man da kompleksiteten i språket, den språklige rikdommen i nyansene – og den historiske kontekstualiseringen? spør Wærness.

– Før man bruker Paulus' tekst om å utestenge menn som deler leie med menn fra Guds rike som lovtekst, må man tenke på at det er skrevet av et menneske i en historisk sammenheng. Forhold mellom to menn var kanskje mer vanlig blant romerne. Teksten kan også være et oppgjør med det romerske, på en måte som var spesielt kodet for mottakeren. En god oversettelse av en hellig tekst bør derfor synliggjøre en bevissthet om slike historiske kontekster, sier Wærness.

Jacobsen understreker at oversetterne ikke har noe ønske om å skjerpe striden om homofili.

– Vi har hatt som ønske at vi mest mulig skal gjengi det som ligger i grunntekstens ord. Konflikt er vi ikke ute etter, sier han.

LES OGSÅ: – Bibeloversettelse dekker over slaveriet 

Ti års arbeid

Revideringen av teksten har pågått i ti år. Forlagssjef Svein Andersen medgir at det var en svakhet ved 1997-utgaven at det bare var teologer som stod bak. Nå har en gruppe på fire-fem språkredaktører, inkludert forlagssjefen selv, deltatt i arbeidet.

– Språk er i stadig utvikling. Derfor må bibelspråket også moderniseres. En god del av de 15.000 endringene er endring av ord og uttrykk og forenkling av teksten. Vi har også vurdert om vi har oversatt presist nok. Flere steder har vi valgt andre ord og uttrykk. Det er altså ikke bare en modernisering, presiserer Jacobsen.

Fortsatt jomfru

Bibelen Guds Ord presenterer seg selv som en konservativ oversettelse, ikke språklig, men teologisk.

– Det samme bibelsyn ligger til grunn for denne oversettelsen. Vi har for eksempel ikke fulgt endringen i Messias-profetien i Jesaja, der Bibelselskapet valgte å gå bort fra «jomfru» til «ung kvinne». Vi følger ikke en modernisering på den måten, sier Jacobsen som til daglig er pastor og menighetsrådgiver i Metodistkirken.

God forståelse

Wærness understreker vanskelighetene ved å oversette gamle tekster.

– Du skal ta hensyn til metaforikk, ha god kontekst- og språkforståelse. Og du må ta hensyn til at språk inntar en helt annen plass i kulturen i dag. Endringen i språkforståelse er viktig å sette lys på når man skal forholde seg til eldre, oversatte tekster – ikke minst de som tar for seg sakrale emner, moralske spørsmål og hvordan man utfører sin trospraksis, sier han.

– En oversettelse vil aldri bli en eksakt kopi. Det blir en ny versjon ut fra oversetterens språksyn, teologiske ståsted og samtid. Og for å komplisere det ytterligere: Samtiden er som regel større enn enkeltindividet, det er ikke alle oversettere som skjønner sin egen historiske kontekst.

– Språk er levende materiale som speiler sin samtid, og oversettelser blir skapt i interaksjon med originaltekster. Det er mye som skal stemme før resultatet blir språklig berikelse, sier Wærness.

Ikke konkurranse

Selv om den nye versjonen nå markedsføres tungt under begrepet Bibel 2017, sier Jacobsen at de ikke ønsker noen konkurranse mellom de tre bibelutgavene Bibel 2011, Bibelen Guds Ord og Norsk Bibel.

– Vi vil at de skal utfylle hverandre. Å oversette bibelen 100 prosent eksakt er ikke mulig. Til det er det for stor forskjell mellom språkene. Derfor har oversettelsene sine styrker og svakheter, sier Jacobsen.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur