Skriver om utroskap som smadrer identiteten

Åkre fulle av valmuer, det er et minne Wencke Mühleisen har fra oppveksten i Østerrike, Tyskland og Sveits. Blomsten regnes som ugress, selv om mange godt kan så dem med vilje i hagen sin, vakre som de er. Blomstene med skjøre, røde kronblader og mørke,­ nesten svarte pollenknapper, pryder hennes siste roman Redd deg selv, lille hjerte.

Det er historien om Erika og Jan, et par i 60-årene. På en ferie i en havneby i Italia, konfronterer Jan sin kone med at han i ett og et halvt år har hatt et forhold til en femten år yngre kvinne.

– Erika blir rykket ut av sin ­eksistens med denne erfaringen. Utroskap, når det skjer som et tillitsbrudd, kan være en identitets-smadrende opplevelse, sier Mühleisen.

Vi møter henne på Gyldendalhuset i Oslo sentrum. Det store anlegget er nesten tomt, og vi ­sitter på et møterom og ser ned etasje etter etasje gjennom glassveggene.

Skrur seg til

Mühleisen, som er performancekunstner, forfatter og kjønnsforsker, har utforsket spørsmål knyttet til seksualitet gjennom hele sin karriere. De siste årene har alderdomsperspektivet preget kunsten og arbeidet hennes.

– Når Erika blir rykket så kraftig ut av sin bane, har det også med aldring å gjøre. Ting skrur seg til med alderen. Tillitsbrudd er forferdelig uansett hvor gammel man er, men mulighetsrommet virker videre og mer mangfoldig fram til man er førti. Delvis er dette mulighetsrommet kanskje illusjon, men det er uansett en kroppslig, materiell, emosjonell og relasjonell realitet at man eldes og at tidshorisonten blir kortere.

Møtt i døra

Erika har levd et moderne kvinneliv. Hun har, i likhet med forfatteren, vært preget av 70-tallets feminisme. Det betød et oppgjør med normer og verdier for å oppnå en større frihet. Men Erika møter seg selv i døren, mener Mühleisen. Hun ­erfarer at hun ikke er hevet over dynamikken og stati­stikkene som så mange andre kvinner og menn inngår i.

En av disse tendensene som det er forsket på, er at det før midtlivet er flest kvinner som tar initiativ til brudd. Etter midtlivet viser imidlertid tallene at flere menn enn kvinner tar initiativ til brudd, og at kvinnen ofte for­lates til fordel for en yngre kvinne.­ «For kvinner etter midtlivet er det største problemet ikke mangel på lyst, men mangel på tilgjengelige partnere» oppsummerer Erika i romanen.

Kammerspill

– «Sannferdighet» – det er et veldig fint ord, selv om det har en litt gammeldags klang, sier Mühleisen.

Erika vaker rundt dette ordet. Hun må undersøke om premissene hun har levd under det siste halvannet året har vært falske. Men det finnes en joker i kortstokken. Paret var tjue år tidligere også gjennom en krise, den gangen var det Erika som bedro Jan.

– Hvorfor skrev du inn at Erika også har vært utro? Det gjør det hele mer komplisert?

– Erika går veldig langt i å skylde seg selv for det som skjer i nåtiden, i det enorme refleksjonsrommet som åpner seg. Det var viktig for meg å konstruere et slikt kammerspill, fordi dette handler så mye om kjønn. Erika blir plutselig kjønnsmerket på en måte hun trodde hun var fri for. Selvfølgelig har kvinner akkurat samme kapasitet som menn til å være drittsekker, eller bare gjøre dumme ting. Jeg ville undersøke denne dynamikken mellom en mann og en kvinne som lever heteroseksuelt, uten å redusere dem til kjønn.

Tilhørigheten

Redd deg selv, lille hjerte, er i det hele tatt en vanskeliggjørende roman når det kommer til skyld og makt i nære relasjoner. På sett og vis handler det om frihet og tilknytning.

– Der vi på 70-tallet hadde en enorm tro på fellesskapet, har vi under senkapitalismen beveget oss inn i en ekstrem individualisme, sier Mühleisen.

Tittelen viser til noe av det samme. Det påfallende er at ­Erika ikke tenker «redd deg selv, lille hjerte» når hun innser at hun har blitt bedratt. Tvert imot reagerer hun med å ville redde forholdet. Jan, på sin side, forsøkte kanskje å redde sitt eget, lille hjerte i det som hadde blitt et ekteskap uten nærhet og vekst, da han startet et sidesprang.

Selv om 70-tallet hadde et ideal om seksuell frigjøring, og da særlig kvinners usynliggjorte seksualitet, mener Mühleisen at verdier som tilhørighet og tilknytning likevel sto sterkere enn i dag. Dessuten konfronteres ­Erika med spørsmål om hvorvidt seksuell frihet er det samme ­etter et langt liv i forpliktende tosomhet, og i en fase av livet der alder­dommen gjør tilværelsen mer skjør og behovet for kjærlighet og tilknytning blir større.

Kropp og sjel

«Jan og jeg var vel tross alt ikke blitt så konvensjonelle at vi mente at par ­faktisk hadde eiendomsrett til hver­andres kropper? Eide ikke alle mennesker sin egen kropp og seksualitet? Det visste da ­enhver feminist.» Slik reflekterer Erika i romanen, før hun kommer til å spørre seg selv:

«Men eier vi vår egen sjel?» Spørsmålet jobber i henne tjue år etter hennes eget utroskap og løgner hun aldri har sluttet å skamme seg over.

«Kunne sjelen eksistere som en individuell eiendom, et énkvinnesforetak? Var ikke sjelen, følelsene og seksualiteten som bodde i kroppen, alltid en vev skapt av tidligere og nåværende bånd og mennesker? Og ødela ikke mennesket til syvende og sist seg selv om det ikke visste hvilken kjærlighet det var sann og tro mot? Jeg visste ikke.»

Løsrivelsesforsøket

Paradoksalt nok åpner krisen for at mange usagte ting kommer fram i lyset, mellom Erika og Jan.

– Kan avsløringene som ut­løser krisen bringe dem nærmere hverandre til slutt?

– Midt i de råe rystelsene opplever Erika at hun ser Jan fra hans ståsted på måter hun ikke har vært åpen for tidligere. Det er smertefullt å innse egne skamfulle svakheter, men dette ­åpner også for verdifull selvinnsikt. Det hun ikke vet, er hvorvidt kjærligheten og vissheten om tilknytningens store betydning for ­hennes liv, som hun opplever midt i raseri og sjalusi, er noe hun faktisk deler med Jan. Hun vet ikke om hans løsrivelsesforsøk fra henne har lukket kjærligheten til henne for ham. Svaret på dette avsløres på siste side i romanen.

LES OGSÅ:

– Vi har lite språk for kvinners erfaring av å eldes

[ – Etter mitt første samlivsbrudd var jeg helt knust, selv om det var jeg som vill det, sier Hilde Rød-Larsen ]

---

Fakta:

• Født 1953. En norsk-østerrisk kjønnsforsker, performance­kunstner og forfatter.
• Debuterte som romanforfatter med boka Jeg skulle ha løftet deg varsomt over (2010)
• Aktuell med romanen Redd deg selv, lille hjerte.

---