Skrev messetekst for alle troende

Det er gått to år siden Dragseth fikk spørsmålet fra den danske komponisten Peter Bruun om han ville skrive teksten til en messe. Bruun er en etablert komponist som blant annet i 2008 mottok Nordisk råds musikkpris. Han ville lage en messe som gir plass til alle troende. I stedet for et rent kristent utgangspunkt for messen, ville Bruun at den skulle åpne for en universell tro som både han selv og andre vil kjenne seg hjemme i. I omtalen av konserten heter det at komponisten er på bølgelengde med mange dansker når han sier at han ikke er konvensjonelt religiøs, men likevel tror på at det finnes noe større enn oss selv som vi alle er del av.

Urpremiere

Neste uke reiser forfatteren Terje Dragseth til København for å følge prøvene på Sange, for dem som tror - Messe for alle. Messen skal urframføres onsdag samme uke i Garnisonskirken av DR VokalEnsemblet, som består av 18 av Danmarks beste sangere.

LES OGSÅ: Messe for religionsmangfold

– Hva var din første reaksjon på forespørselen?

– Jeg ble glad. Jeg er ingen kirkegjenger. Derfor måtte jeg tune meg inn på hva slags språk dette er. Som en profesjonell forfatter må man kunne levere på ulike forespørsel. Jeg skriver ikke bare poesi, men også anmeldelser og artikler på forespørsel som en del av håndverket. Å få skrive en tekst som kan brukes i en sammenheng som dette, er en fantastisk mulighet. Det er en forespørsel man ikke kan si nei til, svarer poeten.

Tett på bønn

Dragseth har aldri møtt komponisten, men vet han er begeistret for forfatterskapet. Dragseth bodde i Danmark på 1980- og 90-tallet og er derfor også en del av den danske 1980-tallsgenerasjonen. For Bruun har det vært avgjørende at han kunne forholde seg personlig til tekstene han har komponert musikk til. Messeteksten er skrevet på norsk, mens Bruun har omformet den til dansk. Dragseth har ikke hatt noen annen kjennskap til en messe ut over det man får ved å høre kirkemusikalske verk. Derfor har han måttet lese seg opp på hva en messe er og hva den består av.

LES OGSÅ: Terror ga messeidé

– En messetekst er en personlig henvendelsesform som ligger tett på bønnen eller salmen. Det har interessert meg som poet, sier han.

Ordklang. Dragseth er selv positivt overrasket over tekstene og over formen de har fått. Han synes de er blitt gode. Nå er han svært spent på å høre verket.

– Tradisjonelt er poesien en muntlig form. Poesi er lyd, og nå får jeg virkelig utprøvd det klanglige i ordene og hvordan de virker i sammenhengen. En er nødt til å være svært enkel. Det nytter ikke å komme med store abstraksjoner om sjel og kosmos. Komponisten er veldig fornøyd. Han sier det har inspirert ham i arbeidet. Musikken er blitt til samtidig med teksten.

Tillit

– Hvilket trosuttrykk byr du på?

– Det spørsmålet har jeg forventet å få. Det å være i live med en bevissthet om det å leve gjør meg til et søkende menneske. Da kommer trosspørsmålet av seg selv. Tilbøyeligheten til å tro at det er en mening i tilværelsen leder til sammenhenger som er uforståelige. Når man går ut over det rasjonelle, da kan troen inntre som neste kvantesprang. Jeg må ha tillit og tro på at jeg som menneske har en hensikt. Det inngår for meg ikke i noen kristen eller islamsk kontekst, men en fri, religiøs – gjerne buddhistisk kontekst. Jeg forbinder ikke tro med Gud, men noe jeg ikke kan forholde meg til intellektuelt. Slik er det en messe for dem som inngår i den sammenhengen.

LES OGSÅ: Messe for enhver smak

– Har arbeidet ført deg noe nærmere messen eller kirken?

– Det vil jeg kunne svare på når jeg har hørt verket. Da vil det virkelig vise seg fram hva det nå er, sier Dragseth.

Sterkt ladet

Hans Arne Akerø er seksjonssjef for gudstjenesteliv og kultur i Kirkerådet i Den norske kirke. Han betrakter Dragseth og Bruuns messe som en konsert som anvender messeformen.

– Den har et annet og mye mer ubestemt innhold enn en kristen messe har. Messen kan gi assosiasjoner til det Luther kalte «den skjulte Gud», i motsetning til «den åpenbarte Gud». Tekstene er likevel mer inspirert av kristent bønnespråk og tankegods enn tekstforfatteren synes å gi inntrykk av. Og om de fremføres i en kirke, vil tekstene bli enda sterkere ladet i kristen retning, sier Akerø.

I Regler for bruk av kirkene står det at «Kirken kan ta all kunst, alle kunstformer og alle kunstuttrykk i bruk i kirkerommet (… ) så sant det tjener det kristne budskap og lar kirkerommets særlige egenart komme til utfoldelse.»

– Jeg tror at denne konsertmessen kan være innenfor denne rammen og åpne for en religiøs og eksistensiell undring, som kanskje også kan føre noen nærmere en kristen tro. Samtidig vil jeg insistere på menighetens rett til å si nei til å la den bli fremført, når de vurderer dette annerledes.

LES OGSÅ: Motosyklisters messe

Akerø ser ikke noe galt i at kunstnere blir inspirert av den kristne messeformen, men gir det et annet innhold.

– Et eksempel er Benjamin Brittens War Requiem, som spiller på rekviem-formen, men med annet tekstlig innhold. Det viktigste er at den kristne messen som feires i menigheten uttrykker noe annet enn det enkelte menneskes personlige religiøsitet og søken, og uttrykker den kristne bekjennelse til den treenige Gud, sier Akerø.

En vekker

Som kirkemusiker skulle Ragnhild Strauman gjerne ha hørt musikken før hun uttaler seg om messen. Strauman er førstelektor ved Kirkelig utdanningssenter nord der hun er studieleder for kirkemusikkundervisningen. Hun var i et tiår domkantor i Bodø.

– Jeg har stor tro på at Terje Dragseths poesi og Peter Bruuns musikk kan smelte sammen til et betydningsfullt kunstverk for kirken. Dragseths tekst vil neppe være avgjørende for at verket ikke skulle egne seg i kirken, ettersom innholdet er allegorisk nok til at den kristne gudstroen kan inkluderes i tolkningen. I hvert fall leser jeg den slik, mener Strauman.

Selv om Dragseth forholder seg fritt til opprinnelige messetekster, så forholder han seg til dem.

– Dette er i så måte et positivt bidrag til en livsynsåpen tenkning; vi erkjenner menneskets behov for en tro og viser samtidig åpenhet overfor ulike trosuttrykk. Og når verket synges, er det opp til tilhørerne å vurdere om musikkopplevelsen får en trosverdi eller ikke, mener hun.

Strauman viser til en rekke eksempler på at messeformen blir utfordret for å forsterke viktige budskap. Messe for en såret jord (K. Bjørnstad/E. Hillestad), Misa Criolla (A. Ramirez), Jazzmass (T. Johansen) og Aejlies Gaaltije (F. Fjellheim).

- Både forfattere og komponister har gjennom disse verkene gitt sin signatur til viktige budskap. En messe er et sterkt, historisk kristent trosuttrykk, som forsterkes av kirkerommet. Når en «konsertmesse» fremføres, ligger de opprinnelige messetekstene i ryggmargen på tilhørerne, og denne type musikkverk kan skape sterke, religiøse opplevelser og være av eksistensiell betydning både for troende og ikke troende mennesker. Kunstnere, også de som ikke er aktive kirkegjengere, er viktige stemmer i og for Kirken. Å slippe dem inn bidrar til å holde den åpne folkekirken våken! skriver Strauman i en e-post.

Slik ser Credo-satsen ut i den danske versjonen av Dragseths tekst:

Nu min skaber

Jeg bøjer mig i min magtesløshed

Jeg bøjer mig

Uden magt til å forstå

Nu min skaber i det allerhøjeste

Ny i det laveste

Jeg bøjer mig for din skabelse

Jeg bøjer mig for det

Jeg ikke kan formå at forstå lad det

Blive min skabelse