Skjønnhet styrker forvaltertanken

Se for deg en vakker, alpin fjelltopp med lav kveldssol som gir et nydelig spill av rødt i nysnøen. Tilfredsstiller det et objektivt kriterium om noe vakkert? Eller er det vår subjektive, tillærte forståelse – eller følelser – som gjør det til skjønnhet? Og hvor går egentlig grensene mellom estetikk og religiøsitet?

Professor Knut-Willy Sæther ved Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag ved Høgskulen i Volda drøfter disse spørsmålene­ i en vitenskapelig studie av forholdet mellom estetikk, teologi og naturvitenskap. I den helt ferske boken Naturens skjønnhet behandler han forholdet mellom estetikk, teologi og naturvitenskap.

– Gjennom estetisk bevisstgjøring havner vi fort over i etiske problemstillinger. Estetiske betraktninger om det som omgir oss av natur, betyr at vi tillegger den en verdi. Når verdien øker, bør det tilsi at vi gjør mer for å ta vare på naturen – og kloden vår, mener han.

Estetikk

Han mener det meste begynner med opplevelse.

– Undring kan utløse vitenskapelig refleksjon. Men undring er også noe som kan oppstå i etterkant av opplevelser av det skjønne og det sublime i ­naturen. Samtidig må den genuint personlige opplevelsen få lov å være akkurat det. En intellektualisering kan ikke fullt ut fange den estetiske opplevelsen, og kan i verste fall redusere den emosjonelle dimensjonen, sier han.

Han tenker at sterke naturopplevelser ikke er avhengige av en bestemt tro.

– Men hvis man tror, kan det forsterke perspektivet og vekke takknemlighet. Jeg opplever naturopplevelsene som en påminnelse om at verden handler om litt mer enn min lille sfære. Jeg møter noe som peker utover meg selv, sier Sæther.

Han snakker om denne skjønnheten, og den medfølgende undringen, som et ekko fra Salme 8: Hva er da et menneske?

– Vi er små, men vi er til stede­ – selv om konteksten er nesten uforståelig stor. For noen vil det være trosstyrkende, for min del setter det troen inn i en større sammenheng. Slike store­ ­utoverblikk vekker til live en undring – og kan sprenge grenser, mener han.

LES MER: Fordobling av kunsthistorien

Berikende

Han er opptatt av at vitenskap og opplevelse ikke må få anledning til å ødelegge for hverandre.

– Naturvitenskapelig innsikt kan også berike en estetisk opplevelse. Viten må ikke nødvendigvis være en kontrast – eller i konflikt med – et sterkt inntrykk fra naturen. Undring og kunnskap bør være til gjensidig berikelse. Et dramatisk værskifte kan være vakkert – og samtidig fryktinngytende. Kjennskap til vær og vind vil da være noe som kan forsterke opplevelsen, mener han.

– Hvor personlig blir en slik estetisk opplevelse – og finnes det objektive kriterier for hvorfor natur virker på oss?

– Når jeg sitter på en fjelltopp og ser ut over det de fleste vil beskrive som storslagent, vil jeg ha eksklusivt eierskap til akkurat den opplevelsen. Men jeg vil også kunne vise til en del ytre, objektive kvaliteter, som påvirker min oppfattelse.

LES OGSÅ: Fra Guds straff til Richters skala

Symmetri

Sæthers studie dreier­ seg mye om den amerikanske teologen Alejandro Garcia-­Rivera og hans naturestetikk.

– Hans utgangspunkt er at det ligger estetiske kriterier i levende, dynamiske former, – og at noen proporsjoner tiltaler oss mer enn andre. Symmetri, elegante linjer og «enhet-i-variasjon» er noen estetiske kriterier som gjør at noe fremstår mer tiltalende – og sørger for balanse og harmoni. For å forstå prosesser og fenomener i naturen, trenger vi også denne estetiske innsikten, sier Sæther.

LES MER: Kunstskatter finansierer terror

Blomst

Et startpunkt for bokprosjektet som Knut-Willy Sæther har jobbet med i tre-fire år, var en sterk naturopplevelse.

– På en fjelltur kom jeg litt bort fra de andre og ble sittende for meg selv og undres over skjønnheten. Issoleien som stakk seg frem mellom steinene var en subjektiv opplevelse, men også noe mer. Blomsten har iboende, estetiske kvaliteter som objektivt sett kan regnes som vakre, mener han.

Han advarer mot å over­romantisere naturen.

– Det kan idyllisere vår forståelse – vi ser stadig at naturen også har en brutal side, med sterkt ødeleggende krefter i seg.

Kunstteori

Han tenker at ­estetikken som fagområde historisk sett har forsømt blikket på naturen og lagt mer vekt på det kunstteoretiske.

– Estetikk blir omgjort til kunstteori og hvordan den formidles. Det er viktig å ta tak i selve opplevelsen – gjennom alle sanser – opp mot en sluttsum av farger, lukter, lyder og synsinntrykk, sier han.

Han er opptatt av dynamikk mellom undring og viten.

– Undring er ikke et veldig presist begrep, det kan trekkes i flere­ retninger, ikke minst mot det mystiske. Den er noe allmennmenneskelig og for den nysgjerrige er den inngangen til det ­vitenskapelige. Undring kan også komme i etterkant av en opp-­levelse, ta ny retning og vokse til noe større som ikke nødvendigvis må forklares – da er vi nært opp mot mystikken, sier han.

Fagdialog

Sæther er opptatt av det interdisiplinære og har doktorgrad på forholdet mellom teologi og naturvitenskap.

– Det er nyttig for alle fagområder å ha en konstruktiv dialog. Og felles innsikt svekker ikke undringen, slik opplevelsen av skjønnhet heller ikke må sperre for innsikt. Litt kunnskap om ­astronomi styrker opplevelsen av en strålende klar stjernehimmel.

– Vår evige søken mot forståelse har gjort det til vane å putte inn en guddommelig forklaring i de hullene vi ikke skjønner. En skapende Gud vil angå både det forståelige og det vi ikke skjønner. Undring må ikke bare knyttes til det vi ikke forstår – det blir å redusere Gud, sier Sæther.

Katolsk mystisisme

Han ­mener at Garcia-Riveras estetikk beveger seg mot katolsk mystisisme, men at den også har et sterkt økoteologisk anliggende.

– Garcia-Rivera advarer mot at vi bryter ned naturen – eller Guds hage som han kaller den. Bevissthet rundt fenomenet skjønnhet gjør oss bedre rustet til å ta vare på jorda. Samtidig vil innsikt om naturen utfordre og påvirke vår teologiske forståelse av forvalteransvaret, mener professor Sæther.

LES OGSÅ: Hamsun aktuell i dagens miljødebatt

Miljøbevissthet

Sigurd Bergmann er professor i religionsvitenskap ved NTNU, og har jobbet mye med spenningsfeltet estetikk – religion. Han advarer mot å gjøre for sterke koblinger mellom etikk og estetikk.

– Men bare det å se sin egen litenhet mot storslagen natur, kan være til hjelp for å utvikle vår egen miljøbevissthet. Det kan gjøre oss mer selvkritiske til hvordan vi selv forvalter miljøet. Og jeg er helt åpen for at estetikken kan bidra til å forbedre vår etiske tenkning, sier Bergmann.

Han peker på at estetikken hjelper oss til å se sammenhenger, og at det er spesielt viktig når det gjelder hvordan vi forholder oss til komplekse miljøspørsmål.

– Det er ikke slik at man løser alle miljøproblemer ved å slutte­ å kjøre bil – her må mange fagfelt samarbeide om man skal oppnå resultater. Miljøetikk kan ikke bare basere seg på fornuft, sier han.

Bergmann deler Sæthers interdisiplinære anliggende.

– Koblingene mellom fagområder er uhyre viktig, og teologi kan være en god brobygger mellom estetikk og naturvitenskap, sier Bergmann.

[ Les flere saker i vår artikkelserie om forskning på denne samlesiden.  ]