Skjerper forskningsetikken

Utgravningene av den gamle kirke­gården under Torget i Kristiansand, og hvordan de menneskelige levningene behandles, er forskningsarbeid som omfattes av ny Lov om forskningsetikk som kom i mai.

Nytt påbud om lokale redelighetsutvalg for hver enkelt forskningsinstitusjon, og mer forpliktende krav til lokal etikkopplæring er de tydeligste endringene i den nye loven.

– Loven ansvarliggjør enkeltinstitusjonene i mye sterkere grad enn i dag, men det nasjonale granskingsutvalget vil fortsatt være ankeinstans, sier direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene, Espen Engh.

Uredelighet

– Mistanke om, og varsling av uredelig forskeropptreden skal i større grad behandles lokalt. Noen institusjoner har slike etiske utvalg allerede, men nå må alle feie for egen dør. Det kan være en utfordring, men vil også øke bevisstheten rundt de etiske problemstillingene. Nå må samtlige forskningsmiljøer i Norge omorganisere det etiske arbeidet i henhold til de nye retningslinjene, sier Engh.

LES MER: Nye forskningsfunn om gammel liturgi

Redelighetsutvalg

Hvem som helst kan i prinsippet melde inn saker til redelighetsutvalgene hvis man oppdager tvilsom forskningspraksis.

– Men de fleste varslerne finnes innad i miljøene. Sakene som klages inn kan gå på mistanke om uredelige metoder, plagiering eller at man bygger på andres forskning uten å henvise. Det kan også gå på manglende innhenting av samtykke fra involverte, i verste fall kan det være rene oppdiktninger av nye forskningsresultater, forteller han.

De fem etiske komiteene som vurderer norsk forskning, har ingen sanksjonsmulighet. Men grove brudd kan bli sendt videre til rettsvesenet, og når bruddene blir gjort av for eksempel medisinere, kan man bli fratatt lege-autorisasjon.

Espen Engh ser et behov for å øke kunnskapen rundt forskningsetikk.

– Vi ser at saker vi får til behandling, i noen tilfeller viser eksempler på mangler i grunnleggende etisk forståelse. Nå blir det obligatorisk opplæring i etikk for samtlige ansatte ved forskningsinstitusjonene, forteller Engh.

Individuelt ansvar

Professor Matthias Kaiser ved Universitetet i Bergen har jobbet mye med forskningsetikk.

– Norsk forskning har generelt gode standarder når det gjelder etikk, og står seg godt inter­nasjonalt. Den nye loven vektlegger det individuelle ansvaret, og det er bra. Det finnes mangler på kunnskap, nå stilles det strengere krav helt ned på «gulvet i labben», og det er viktig at den etiske opplæringen styrkes, sier Kaiser.

Den siste tverrfakultære og nasjonale undersøkelsen om norsk forskningsetikk ble foretatt i 1996.

– Det er på høy tid at dette­ ­undersøkes på nytt. Nå er vi i gang med en kartlegging av forskningsetikken blant de ­cirka 28.000 forskerne i Norge. Vi er spent på om det er endringer i holdningene gjennom de siste 20 årene, sier Kaiser.

Karrierekamp

Hypotesen er at det er blitt hardere konkurranse og en tilspisset karrierekamp forskerne i mellom.

– Mye tyder på at det er blitt et barskere klima i forskningsmiljøene. Det er mer jakt etter penger, og kampen om forskningsmidlene tilspisser seg. Internasjonalt ser vi at det er en tøff kamp om å få publisert vitenskapelige ­artikler. Mye tyder på en hyppigere forekomst av plagiering og forfalskning av forskningsresultater. Det er en tendens som er uheldig, og svekker tilliten til forskning generelt. Det viser hvor viktig det er med bevisstgjøring rundt de etiske aspektene ved forskning, sier Matthias Kaiser.