Kultur

Skarp strid om genitiv

Bibeloversetter­ mener flere Pauli-ord er oversatt på måter som ikke holder mål rent ­bibelfaglig. Et genitivsuttrykk er svært ­avgjørende.

Reidar Aasgaard var primæroversetter av Det nye testamente (NT) og jobbet spesielt blant ­annet med Paulus-brevene i det som nå er Bibel 2011.

– I de siste redigeringene av oversettelsen ble det gjort uheldige valg, og Bibelselskapet må i en fremtidig revisjon bestemme seg for om de vil oversette åpent for alle eller om målet er å legge til rette for bestemte forståelser, sier Aasgaard.

Når Paulus skriver til kolosserne om Jesus som «all skapnings førstefødte», var Aasgaards opprinnelige forslag til oversettelse av Kolosserbrevet 1,15 slik: «Han er den usynlige Guds bilde, hele skaperverkets førstefødte.» I en kommentar gir han blant annet også valgmuligheten «den førstefødte i hele skaperverket».

LES OGSÅ: Et vers i Paulus brev til kolosserne har vært diskutert siden begynnelsen

Åpne opp

Aasgaards mål var å stramme inn teksten fra 1978 slik at den ble mindre forklarende og tolkende. Han ville gjøre den mer flertydig og åpen ved å bevare muligheten for de ulike meninger som teksten kan romme. Aasgaards mål var å stramme inn 78-versjonen som han opplevde tok teksten i en tydeligere, beskrivende retning. Han ville gjøre oversettelsen mer flertydig og åpen ved å bevare ­muligheten for ulike betydninger.

LES OGSÅ: Skarp kritikk av bibeloversettelsen

Aasgaard foreslår å bruke ­genitiven – «skaperverkets» ­eller «skapningens førstefødte», eller eventuelt en preposisjon som gir rom for tolkning. Blant oversetterne har det vært et ønske om å unngå genitivskonstruksjoner fordi de ikke er så vanlige i daglig tale. Påtroppende førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Morten Beckmann, var den som med sin doktoravhandling reiste kritikk mot Bibel 2011. Også han illustrerer vegringen mot genitiv ved å peke på at vi heller sier «flertallet på Stortinget» enn «Stortingets flertall».

Om genitiven ikke er aktuell, blir diskusjonen hvilken preposisjon man velger: Skal det oversettes med «den førstefødte­ blant», «over» eller «før det skapte». Tendensen i andre oversettelser er at uttrykket gjengis flertydig, som for eksempel den svenske «den förstfödde i hela skapelsen». Valget har gjennom alle tider vært vesentlig for forståelsen av Jesu guddommelige natur. Om en tekst hos Paulus er uklar, mener Bibelselskapets teologiske hovedkonsulent Gunnar Johnstad at oversetteren må kunne spørre hva Paulus mener om saken i andre tekster. Bibel 2011 endte med «den førstefødte før alt det skapte».

Ikke holdbar

Også forfatter Håvard Rem og lyrikeren Paal Helge Haugen var blant dem som reagerte. «Skal det ikkje rett og slett vere «den førstefødde i ­skaparverket?» skrev Haugen i et notat.

Aagaard er blant dem som vil at en flertydig tekst skal få være åpen.

– Oversettelsen i Bibel 2011 er ikke holdbar verken språklig eller bibelfaglig. Språket støtter ikke en oversettelse til at det skal dreie seg om tid, slik bruken av ordet «før» antyder. Ordet «før» kan også tenkes avsvekket som «forut for» eller «framfor», men slik det står på norsk, vil man klart forstå det i retning av tid, sier Aasgaard.

I Romerbrevet skriver Paulus at Jesus ved oppstandelsen ble «stadfestet» eller «innsatt» som Guds sønn.

– Å velge «stadfestet» reflekterer en tenkning som er mer entydig høykristologisk enn det grunnteksten angir, sier Aasgaard

LES OGSÅ: - Tvangstrøye på Bibelen

Lese på tvers

Både verset i Kolosserbrevet og i Romerbrevet er eksempler på tekster som Beckmann mener bør leses for seg. Både ved hans disputas og i Gunnar Johnstads resonnement (Vårt Land 12.12) blir det påpekt at en bør kunne lese en Paulus-tekst i lys av en annen Paulus-tekst for på den måten å søke støtte for en oversettelse. Aasgaard er delvis enig, men mener det ikke betyr at man som oversetter skal eller bør «lese på tvers». En oversetter må være mest mulig åpen for at tekster kan være flertydige, og for at det må gis rom for det. Det er lesernes oppgave og rett å tolke tekster i lys av hverandre; oversetterne skal legge til rette for det og ikke gi bestemte føringer. Dette kan også sies å være i tråd med luthersk tenkning om den alminnelige kristne som myndig bibeltolker. Det er dessuten svært mange forskere som mener at Kolosserbrevet ikke er skrevet av Paulus, men av en av hans elever – også av den grunn skal man la ting stå åpent.

– Selv om en vil lese forfatterskapet helhetlig, må en være åpen for at det kan være uoverensstemmelser innenfor et forfatterskap. Allerede i Det nye testamentet er det da også de som mener at Paulus kan være vanskelig å forstå.

Problematisk

Oversettelsesarbeidet skulle ikke ta hensyn til kirkelige behov og ønsker, slik det ifølge Aasgaard gjentatte ganger ble presisert. Faglige hensyn til opphavsteksten var styrende og ikke den kirkelige tradisjon, og så var det opp til de enkelte kirker og kirkesamfunn hvordan de ville bruke teksten. Primæroversetterne deltok bare i første del av arbeidet. Når prinsippene ser ut til å ha blitt endret underveis og markante innholdsjusteringer i tekstene ble gjort mot slutten, mener Aasgaard det er problematisk både organisatorisk og faglig-vitenskapelig.

– Hvilke ord bruker du om det som skjedde i redigeringen?

– Det var en komplisert prosess der ting kan skje som ikke blir konsistente. Sett i ettertid synes det mot slutten å ha blitt en viss uryddighet. Endringer ble gjort som det burde vært informert tydelig om, både internt og ellers. Redaksjonskomiteen kunne også ha samspilt med primæroversetterne, og det kunne vært mer gjennomsiktig og klart, sier Aasgaard.

Åpne opp

Oversetteren mener Beckmanns kritikk er ett av flere momenter som bør være sentrale ved en ny gjennomgang av NT-oversettelsen. Teksten er også på viktige steder fremdeles mindre konkordant enn den bør være. Bjørn Helge Sandvei har dessuten påpekt en rekke endringer som ble gjort i evangeliene i siste del av prosessen. Andre har påpekt flere områder der det også er et forbedringspotensial.

Historisk har Bibelselskapets styre vært kirketungt besatt. De siste 40 årene har selskapet samlet de ulike kirkesamfunn slik at styret er bredt sammensatt.

– Slik styret er sammensatt nå, er det fortsatt et sterkt kirkelig organ selv om den kristne profilen er bredere, mer økumenisk. I tråd med tanken om ­Bibel 2011 som folkets bibel, kunne man vurdere en representasjon også fra kultur- og samfunnsliv. Bibelen er ikke først og fremst eller bare til kirkelig bruk, men et kulturdokument som er hele samfunnets arvestykke, sier Aasgaard.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur