Kultur

Skal forske på urettferdighet

Hvor store ulikheter­ aksepterer vi før det oppfattes som urettferdig? Det får Bertil Tungodden og hans forskerteam 150 millioner kroner for å undersøke.

– Dette er viktig forskning som vi som ser ulikhetene på nært hold kan nyttiggjøre oss, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Midlene kommer som et resultat av at Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality and Rationality ved Norges handelshøyskole har fått status som Senter for fremragende forsk­ning. De er ett av ti nye forskningsmiljøer som til sammen får 1,5 milliard kroner, tildelt av Forskningsrådet.

LES MER: 1,5 millard til fremragende forskning

Rettferdighet

Bertil Tung­odden er professor i samfunnsøkonomi og har allerede presentert forskning på ulike rettferdighetsoppfatninger hos nordmenn og amerikanere.

– Vi fant klare forskjeller. Amerikanere aksepterer større ulikheter grunnet i tilfeldigheter, enn nordmenn. Undersøkelsen viste også en økende aksept av ulik behandling ut fra prestasjon, uten at det ble oppfattet som urettferdig, både i den norske og amerikanske gruppen, forteller Tungodden.

Nå skal forskningen utvides og videreføres, gjennom under­søkelser i 60 land.

– De nye midlene gjør at vi kan gå i gang med omfattende og grundige undersøkelser. At midlene er tildelt for ti år, gjør også at vi kan bygge opp forskningen i et langsiktig perspektiv, som vil gjøre den enda mer tungtveiende, sier han.

LES MER: Kunsthistorien er dobbelt sa lang som vi trodde

Ulikheter

Senteret vil få cirka ti fast ansatte, og femten andre er tilknyttet forskningen gjennom sine doktorgradsarbeider eller som forskere.

– Vi vil undersøke hvilke ulikheter folk oppfatter som urettferdige. Her vil vi forske i dynamikken mellom moralsk motivasjon og graden av egennytte. Hvis du vurderer å unndra skatt, vil du av egennytte vurdere risikoen for å bli tatt, men en moralsk motivasjon for å bidra til fellesskapet vil også ligge til grunn. Det kan være et eksempel på spenningsfeltet vi skal jobbe med, sier han.

Urettferdighet

Forskerteamet vil se på hva som ligger til grunn for ulik oppfattelse av hva som forstås som urettferdig.

– Det er prosesser som starter i barneårene. Foreldre legger viktige føringer gjennom oppdragelse, og barnehage og skole påvirker forståelsen av hva som er urettferdig. Videre i livet vil markeds­krefter, sosiale forhold og møtet med velferdsordninger forme rettferdighetssansen vår, sier han.

Etter hvert vil de utføre eksperimenter på større grupper.

– Vi skal for eksempel studere hvordan fysisk aktivitet kan påvirke skoleprestasjoner, noe som kan kaste lys over hvorfor en del personer sliter i unge år. Vi vil også se bredere på hvordan denne­ typen tiltak påvirker velferd og lykkefølelse, sier Tungodden.

Ressurser

Tre av fire som tar høyere utdannelse, har foreldre som er akademikere.

– Ressurssterke foreldre er en faktor som gir opplagte fordeler i livet. Vi vil bidra med ny kunnskap i den verdidebatten som alltid vil være der rundt disse spørsmålene. Vi vil kunne bidra til ny forståelse gjennom å finne ut hvor ulikhetene skapes, og i neste runde gi kunnskap om hvilken type politikk som kan eliminere faktorer som forsterker urettferdige forskjeller, sier han.

Ambisjon

– Problemstillinger rundt begrepet rettferdighet blir vi aldri helt ferdige med. Vår nye viten vil være et nyttig bindeledd mellom forskning og samfunnsdebatt. Vår ambisjon er å bli premissleverandør i den offentlige debatten om ulikhet og velferd, sier han.

– Vår forskning vil kunne kvantifisere en del momenter rundt disse spørsmålene. Urettferdighet kan strø sand i samfunnsmaskineriet, og det er derfor ikke nødvendigvis noen konflikt mellom ønsket om ­effektivitet og rettferdig fordeling, sier Bertil Tungodden.

Feltarbeider

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen mener det er viktig å forske på ulikheter og oppfattelsen av rettferdighet. Egeland har lang erfaring i arbeid med menneskerettigheter, konfliktløsning og nødhjelp, blant annet som visegeneralsekretær i FN, generalsekretær i Norges Røde Kors og som direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

– Vi som står i hjelpearbeid og ser ulikhetene på nært hold, ser det som ekstremt viktig at det forskes på området. Det er avgjørende å ha innsikt i både opplevelse av urettferdighet, og ikke minst konsekvensene av økt ulikhet, sier Egeland.

Han ser ekstremvarianten av økte forskjeller gjennom nærkontakt med noen av de 65 millioner flyktninger som finnes i verden i dag.

Mister alt

– De mister alt, og blir underklasse over natten. De blir fordrevet av krig, katastrofer og menneskerettighetsbrudd og mister sine nærmeste, sine hjem, sitt næringsgrunnlag og muligheten for utdanning. Når alle fremtidsutsikter knuses, ender det gjerne i en situasjon dominert av håpløshet. Det vil være en kilde til en eksplosiv følelse av urettferdighet som vil virke destabiliserende både i et nært og i et større perspektiv, sier han.

Selv mener han å se et paradoks i at de verst utsatte opplever økt urettferdighet, samtidig som et flertall av verdens befolkning får det stadig bedre.

– For dem som mister alt håp om å realisere sine drømmer, kan det utløse sterke negative krefter. Gapet mellom den milliarden som har det best – og verst, er større enn noen gang. Håpet ligger i at det aldri har vært flere mennesker med store ressurser til å løfte de fattige og ufrie opp fra urettferdigheten, sier Egeland.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur