Kultur

Skal den vekk?

Dypt antisemittisk kirkekunst utsmykker mange kirker i Europa. Nå diskuterer tyskerne hva de skal gjøre med den.

Motivet viser jøder som omgås en stor purke. Svinet er et urent dyr, ifølge Moseloven, og helt tilbake til 1300-tallet finner vi slik antijødisk propaganda både i bilde- og skulpturkunst.

I Tyskland diskuterer man nå hva man skal gjøre med de såkalte Judensauen, «jødesuggene»­ oversatt til norsk, som utsmykker et 30-talls kirker i landet. For tiden pågår en kampanje for å fjerne et slikt motiv fra bykirken i Wittenberg.

– Pinlig

Nylig undersøkte det tyske magasinet Zeitzeichen hvordan man omgås den antisemittiske kirkekunsten. Her ble det avdekket hvor vanskelig ­ledelsen i mange av kirkene synes det er å forholde seg til motivene.

– Det er pinlig, men det er et historisk faktum, sier Reinhard Hauke om den omfattende antijødiske utsmykningen som finnes i Erfurt-katedralen. Han er katolsk hjelpebiskop her, og røper til magasinet at de ikke forteller om Erfurts Judensau i omvisningene, med mindre de besøkende selv oppdager den, og spør.

I domkirken i Magdeburg finnes motivet i et gravkapell. Men her velges en annen strategi.

– Det er veldig bra at menigheten bare får gå inn i kapellet i forbindelse med omvisninger. Da blir det forklart hvordan denne kristne antisemittismen hører til vår troshistorie, sier biskop Ilse Junkerman til bladet.

Flyttekrav

I Martin Luthers gamle sognekirke i Wittenberg finnes et relieff som fremstiller jøder som dier av pattene til en stor purke. Og ikke bare det. En av dem kikker inn i inn i ende­tarmen på grisen, hvor de oppdager Herren selv, Schem-­Ha-Mphoras, som det står over relieffet, som er en omskrivning av Guds navn. Luther omtalte selv motivet i en av sine taler.

De siste månedene, i takt med at reformasjonsmarkeringen har rullet, har den britiske teologen Richard Harvey samlet inn ti­tusener av underskrifter til støtte­ for et krav om at relieffet blir fjernet. Kampanjen har foregått både i Tyskland og internasjonalt. Harvey kaller utsmykningen avskyelig, obskøn, og krenkende.

– Den har ingen ting å gjøre på et gudshus, mener han.

LES OGSÅ: Luthers antisemittisme hadde dype kirkelige røtter

Plakett

En plakett ble montert under relieffet i 1988. Uavhengig av kampanjen, har plaketten i seg selv møtt kritikk. «Guds egentlige navn, den skjendede Schem-Ha-Mphoras, som jødene­ før de kristne holdt for nærmest usigelig hellig, døde under et korstegn gjennom seks millioner jøder,» heter det her.

At Gud sies å være død, og at teksten ikke kaster lys over selve skulpturen, har ført til kritikk. Nylig meldte bystyret i Wittenberg at de derfor vil sette opp enda en plakett. Men verken kirkeledelse eller lokalmyndigheter vil fjerne relieffet. Kirkens kulturrådgiver Johann Hinrich Claussen sier til Zeitzeichen at det kan ha en pedagogisk effekt at det er i bybildet fremfor på et museum.

LES OGSÅ: – Kun Tyskland kunne føde nazismen

– Farlig

Skandinaviske ­eksperter kjenner ikke til noen norsk Judensau. Det finnes derimot eksempler på dette i Sverige, blant annet i domkirken i Uppsala.

– Jeg forstår at noen kan ønske å fjerne slike motiv, men tror det er feil, sier kunsthistoriker Oddbjørn Sørmoen til Vårt Land:

– Det er mange deler av historien vår som vi skjemmes over, men som likevel har vært med på å forme oss. På samme måte: Det å synliggjøre det grusomme som har skjedd, kan være med på å forme mennesker i dag. Men det å ta ting bort, og ikke bli minnet på det, tror jeg er farlig, spesielt fordi vi ellers lever i en så historieløs tid, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur