Hvordan startet interessen for å skrive egne låter?
– Mamma og pappa var begge interessert i musikk. De var også opptatt av å påvirke de fem døtrene sine med det de likte, også meg lillesøster. Pappa hadde en stor platesamling med blant andre Mike Oldfield, Vangelis, Enya og Loreena McKennit; en blanding av folk og rock som han spilte for oss. Mamma foretrakk «gubbemusikk» som Bob Dylan, Leonard Cohen og Elton John, og gjorde sitt beste for å påvirke oss hun også. Jeg tok til meg alt.
Hvordan blir dine egne låter til?
– Noen ganger starter det med en melodilinje som jeg nynner på. Ofte lager jeg en tulletekst for å kunne synge den. Så lager jeg en ny tekst etterpå, når melodien har fått en form. Da jeg var yngre skjedde dette nokså impulsivt, nå er det mer slik at jeg setter meg ned og prøver meg fram. Jeg bruker stadig lenger tid på tekstene.
Hvorfor det?
– Jeg er blitt eldre, mer reflektert. Mer bevisst på at en låt kan formidle noe viktig både for min egen og andres del. Siden jeg er vokst opp på en liten gård, har jeg alltid vært i nær kontakt med gress, jord, dyr, natur og vær. Derfor skrev jeg låten «Save The Earth» da jeg var 13 år. Den er med på albumet, naturligvis. Temaet er jo i høyeste grad aktuelt fremdeles.
Tenker du at tekstene dine bør være aktuelle?
– Mine egne tanker går jo både bakover og fremover i tid. Noen tekst-temaer er tidløse, andre mer tidsaktuelle. I tillegg til miljøet og naturen, er også kampen mellom det gode og det onde, noe jeg er opptatt av. En av søstrene mine skrev for flere år siden en fantasy-roman som dessverre ikke ble gitt ut, selv om hun var i kontakt med et kjent forlag. Men jeg leste den, og ble veldig fascinert av de gode og onde skikkelsene hun beskrev. Det resulterte i flere sanger rundt det samme temaet.
Er du en grubler?
– Jeg er i hvert fall en tenker. Albumtittelen, Digging In My Soul, ble ikke til av seg selv. Det tenker mye på det å være menneske; med gode og dårlige dager. Dager med kjærlighet også, naturligvis. Det er godt for meg å sette ord og toner på slike følelser, nesten helbredende, vil jeg si. Naturligvis håper jeg sangene mine kan virke slik på andre også.
Hvor viktig har det vært å ha med Geir Sundstøl som musiker og produsent?
– Han har jo masse kunnskap og erfaring. Samtidig har han vært veldig lydhør for mine innspill. Jeg opplever at han har løftet låtene mine, så de er blitt slik de skulle bli – med masse forskjellige instrumenter: Vi har brukt steelgitar, mandolin, maracas, xylofon, og naturligvis trommer, bass og gitar. Jeg må jo kunne si at resultatet er blitt slik jeg håpet.
Hvordan håpet du sangene skulle bli?
– Slik at jeg kan kjenne meg igjen i dem. Og at de forhåpentligvis også kan nå inn til lytteren.
Hva vil du kalle musikken din?
– Kanskje vi kan kalle det tradisjonsmusikk med et pop-psykedeisk, etnisk og litt – verdensmusikkaktig preg?
Hva er det beste med å lage musikk?
– Å kunne dele den med andre.