Hvordan startet interessen for å skrive egne låter?

– Mamma og pappa var ­begge interessert i musikk. De var også opptatt av å påvirke de fem ­døtrene sine med det de l­ikte, også meg lillesøster. ­Pappa ­hadde en stor platesamling med blant andre Mike Oldfield, ­Vangelis, Enya og Loreena McKennit; en blanding av folk og rock som han spilte for oss. Mamma foretrakk «gubbemusikk» som Bob Dylan, Leonard Cohen og Elton John, og gjorde sitt beste for å påvirke oss hun også. Jeg tok til meg alt.

Hvordan blir dine egne låter til?

– Noen ganger starter det med en melodilinje som jeg nynner på. Ofte lager jeg en tulletekst for å kunne synge den. Så lager jeg en ny tekst etterpå, når ­melodien har fått en form. Da jeg var yngre skjedde dette nokså impulsivt, nå er det mer slik at jeg setter meg ned og prøver meg fram. Jeg ­bruker stadig lenger tid på tekstene.

Hvorfor det?

– Jeg er blitt eldre, mer reflektert. Mer bevisst på at en låt kan formidle noe viktig både for min egen og andres del. ­Siden jeg er vokst opp på en liten gård, har jeg alltid vært i nær kontakt med gress, jord, dyr, natur og vær. Derfor skrev jeg låten «Save The Earth» da jeg var 13 år. Den er med på albumet, ­naturligvis. ­Temaet er jo i høyeste grad ­aktuelt fremdeles.

Tenker du at tekstene dine bør være aktuelle?

– Mine egne tanker går jo både bakover og fremover i tid. Noen tekst-temaer er tidløse, ­andre mer tidsaktuelle. I tillegg til ­miljøet og naturen, er også kampen mellom det gode og det onde, noe jeg er opptatt av. En av søstrene mine skrev for flere år siden en fantasy-roman som dessverre ikke ble gitt ut, selv om hun var i kontakt med et kjent forlag. Men jeg leste den, og ble veldig fascinert av de gode og onde skikkelsene hun beskrev. Det resulterte i flere sanger rundt det samme temaet.

Er du en grubler?

– Jeg er i hvert fall en tenker. ­Albumtittelen, Digging In My Soul, ble ikke til av seg selv. Det tenker mye på det å være ­menneske; med gode og ­dårlige dager. Dager med kjærlighet også, naturligvis. Det er godt for meg å sette ord og toner på ­slike følelser, nesten ­helbredende, vil jeg si. Naturligvis håper jeg ­sangene mine kan virke slik på andre også.

Hvor viktig har det vært å ha med Geir Sundstøl som musiker og produsent?

– Han har jo masse kunnskap og erfaring. Samtidig har han vært veldig lydhør for mine innspill. Jeg opplever at han har løftet ­låtene mine, så de er blitt slik de skulle bli – med ­masse ­forskjellige instrumenter: Vi har brukt steelgitar, mandolin, ­maracas, xylofon, og naturligvis trommer, bass og gitar. Jeg må jo kunne si at resultatet er blitt slik jeg håpet.

Hvordan håpet du sangene skulle bli?

– Slik at jeg kan kjenne meg igjen i dem. Og at de forhåpentligvis også kan nå inn til lytteren.

Hva vil du kalle musikken din?

– Kanskje vi kan kalle det ­tradisjonsmusikk med et pop-psykedeisk, etnisk og litt – ­verdensmusikkaktig preg?

Hva er det beste med å lage musikk?

– Å kunne dele den med andre.