Bøker

Sjelden diktantologi synliggjør språk som er ferd med å gå tapt

Utryddelsen av menneskespråk og kulturer skjer parallelt med økosystemer og levende arter, skriver Freddy Fjellheim

Mens våre språkfattige instinkter mesker seg i informasjonsoverfloden, foregår det en voldsom utryddelse av livet på jorden. Utryddelsen av menneskespråk og kulturer skjer parallelt med økosystemer og levende arter. Boken Poems from the Edge of Extinction dokumenterer førstnevnte med enestående språkrikdom. Diktsamlingen rommer femti dikt fra utrydningstruede språk. Etter å ha lest disse diktene fra alle verdens utkanter vil jeg spørre: Forstår vi godt nok hvordan uopprettelige tap av natur og tradisjon er teknologidrevet, slik konsentrasjonsleirene var det?

Internetts språk

Teknologiske forbedringer, for eksempel oljeteknologi, leder til uopprettelige ødeleggelser av både natur- og språkmangfold. Det er paradokset våre barn og barnebarn skal leve med. Trusselen mot mange av verdens 7000 språk må nevnes nettopp i teknologisk sammenheng, fordi artstapene også er knyttet til den mangelfulle forståelsen av hvor sammensatt miljøkrisene er. Flere av diktene berører dette temaet, som aktualiseres med hvordan internett bidrar til at verdensspråkene blir enerådende. Den færøiske poeten Kim Simonsen demonstrerer på et utkantsspråk hvordan oppvåkningen til naturomgivelsene på hjemstedet Syðragøta er noe mer enn naturfølsomhet:

...There’s a strength in the people who choose to live here

but also great sorrow.

I’ve turned off my iPhone.

The starlings have flown;

the berry bushes are still.

Truer språk og mennesker

Først når vi oppfatter at «Iphone» og «oljeteknologi» er forbundet, begynner vi å ane at disse store spørsmålene også angår oss som enkeltmennesker og språkbrukere. Vår tid ser ut til å erfare en ustyrlig teknologi-innovasjon som forlengst hersker over arbeidsmarkedene, undergraver menneskeverdet og opprettholder en profittdrevet økonomi. I en slik høyhastighetsivilisasjon er «samtidighet» forståelsesnøkkelen, siden både språk og mennesker er truet, med dyr og planter som forsøksobjekter.

I denne historiske sammenhengen er det at en engelsk Nasjonalbibliotekar ved navn Chris McCabe retter søkelyset mot et språklig artstap. I 2017 lanserte han et fremtidsrettet prosjekt for den poesien som skrives på utryddelsestruede språk. Resultatet ble antologien Poems from the Edge of Extinction, en internasjonal begivenhet i bokverdenen.

LES OGSÅ Olav Egil Aune om Isak Syreren: – Denne boka kan leses på et kvarter. Min anbefaling er et år eller to

Perspektiv og kunnskap

Diktene som er sanket inn fra alle verdens kanter blir naturligvis presentert både på originalspråket og i engelsk gjendikning. Hvert dikt etterfølges av et avsnitt om det respektive språkets historie, kulturelle status og utbredelse, samt om den enkelte poeten. Men det er de korte og pregnante avsnittene med dikt-tolkninger som tar kaka. Den gode McCabe viser en perspektivbredde og et kunnskapstilfang som vil fryde enhver som verdsetter den observante diktlesningen.

Filosofen Giorgio Agamben er blant dem som tydelig artikulerer den aktuelle kulturtilstanden: «Dagens politikk over hele kloden er et ødeleggende experimentum linguae som desartikulerer og tømmer tradisjoner og tro, ideologier og religioner, identitet og fellesskap.» Med «experimentum linguae» viser Agamben til den manglende respekten språk og tradisjoner får i liberalistiske demokratier.

Språklig ensomhet

En bok med poesi på språk som er i ferd med å forsvinne fra sine hvite overflater - og fra samtalene og drømmene - vil nødvendigvis få preg av en subversiv energi. Det er i alle fall hjerteskjærende å lese om den mer enn nittiårige poeten Sixto Munoz. Han er den siste som bruker språket Tinigua med tilhørighet i det colombianske Amazonas, etter at hans eneste bror nylig døde. Mennesker over hele kloden erfarer at en lignende ensomhet er underveis, når språket de er født inn i dør ut, i gapet til de dominerende verdensspråkene.

Flere av verdens fremste poeter bidrar til denne antologien, men det er det himmelske mangfoldet som borger for den sjeldne kvaliteten, fra skarpsindige afghanske poesier til et fargerikt utvalg av visjonære folkesanger og mytiske dikt. Apropos det, denne boken er også gjendikternes bragd: Å beskytte og bevare utryddelsestruede (språk)arter handler om den dypeste respekt for fellesskapets biotoper og enkeltmenneskets naturtilhørighet.

LES OGSÅ: En dårligere poet enn Casper André Lugg ville ha fortsatt å skrive uklanderlig og klokt, mener Gunnar Wærness

Leve sammen

Må det sies like ut? Som språkbærende skapninger trenger vi hver dag en mangeartet erfaring for å leve sammen, i særdleshet språk- og leseerfaring. Forvitrer denne miksen av folkeskikk og dannelse, blir vi som hjernesyke sauer, uten evne til å skjøtte flokken vår, og som fritt vilt for de politiske og kommersielle reklamejegerne, som alltid og alle vegne appellerer til våre laveste instinkter. Folk flest har større dybder enn som så:

USA's Poet Laureate Joy Harjo deltar med et dikt som veksler rytmisk mellom engelsk og mvskoke, språket som tilhører First Nation Creek-stammen. Når hun åpner med versleinjen «Beyond the sunrise, there is a song we follow» blir den språklige tilhørigheten forstått som sang. Hun avslutter de engelske strofene slik: «How deep the voice of Earth and Sky / in the song of beyond, how deep we are –».

Sann kjærlighet

Når verden rystes av profittbaserte og menneskeskapte ødeleggelser av språk og natur, kan ydmykhet og trass bli del av samme livsholdning, som svar på den strukturelle brutaliteten rundt oss. Denne rikholdige diktantologien blir en påminnelse om at sann kjærlighet aldri kan være noe annet enn frigjørende, kanskje fordi kjærligheten får oss til å sanse livet i oss rundt oss, og vice versa? En anonym poet på språket Torwali i det nordlige Pakistan gir ordene som innlemmer både landskapet, miljøet - og en navngitt kjæreste?

...

Hussain Zeba all these glaciers melt alike

Show me the spring from which to drink.

How to fall in love is something I can teach:

A bread is cooked on both sides with fire burning beneath.

LES MER: Tidligere kulturredaktør i Aftenposten Jan E. Hansen er død. Per Arne Dahl møtte ham i hjembyen Roma til en samtale om sårbarhet

---

Poesi

  • Poems from the Edge of Extinction
  • Chris McCabe (red.)
  • John Murray Press

---

Les mer om mer disse temaene:

Freddy Fjellheim

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker