Mens våre språkfattige instinkter mesker seg i informasjonsoverfloden, foregår det en voldsom utryddelse av livet på jorden. Utryddelsen av menneskespråk og kulturer skjer parallelt med økosystemer og levende arter. Boken Poems from the Edge of Extinction dokumenterer førstnevnte med enestående språkrikdom. Diktsamlingen rommer femti dikt fra utrydningstruede språk. Etter å ha lest disse diktene fra alle verdens utkanter vil jeg spørre: Forstår vi godt nok hvordan uopprettelige tap av natur og tradisjon er teknologidrevet, slik konsentrasjonsleirene var det?