– Ser i forskjellige retninger

Om utenriksdekningen reduseres til å handle om forskjellige hjelpeprosjekter, kan fortellinger om den bredere samfunnsutviklingen gå tapt.

Det mener journalistikkprofessor Roy Krøvel ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Det kan være at én organisasjon bygger skoler, en annen bygger veier og en tredje graver brønner. Selv om de hver for seg gjør gode ting, kan summen likevel bli en uheldig samfunnsutvikling, dersom det lokale sivilsamfunnet tilsidesettes av utenlandske aktører.

Krøvel har blant annet forsket på norske mediers dekning av Latin-Amerika.

– En journalist som reiser til Haiti på egen hånd kunne undres over hvorfor der er så mange hjelpeorganisasjoner som nærmest konkurrerer med hverandre. Men de som reiser dit i regi av en organisasjon, for å fortelle om det flotte arbeidet organisasjonen gjør, mister dette perspektivet, sier Krøvel.

Han får støtte av Anette Andresen, som er styreleder for Norsk journalistlags avdeling for frilansjournalister. Hun mener kommunikasjonsarbeid nærmest er «det motsatte» av journalistikk.

– I den forstand at kommunikasjonsarbeideren sin jobb er å fremstille saken eller organisasjonen på mest mulig flatterende måte, mens det er journalistens jobb å være kritisk. Så jeg vil si at i den forstand er jobben de gjør omtrent motsatt, sier Andresen.

Gratisstoff

Vårt Land har denne uken skrevet om tendensen til at mediene bruker bilder og annet stoff fra hjelpeorganisasjoner i sin dekning av områder som er dyrt og vanskelig å reise til.

I mandagsavisen sa lederen for Pressefotografenes klubb Sveinung Ystad at det er problematisk når mediene stoler blindt på stoff de får fra hjelpeorganisasjonene.

Tirsdag sa frilansjournalist Maren Sæbø at hjelpeorganisasjonenes gratisstoff sparker beina under uavhengig utenriksjournalistikk.

Bakgrunnen er at flere norske medier de siste ukene har brukt plass på å skrive om tørken i Etiopia, etter at Kirkens Nødhjelp sendte ut gratis bilder deres egen fotograf hadde tatt der.

LES MER: Kirkens Nødhjelp evakuerer ansatte fra Juba

Sluttet å reise

Fotograf Fredrik Naumann har jobbet både som fotojournalist og tatt fotooppdrag for FN, og har selv erfart hvordan oppdraget styrer ens tilnærming til omgivelsene.

– Den største forskjellen er at man følger et program når man reiser med organisasjonene, og drar dit de har lagt opp til at man skal dra. Da jeg dekket flyktningstrømmen etter krigen i Kosovo for Dagbladet, dro vi derimot til nye steder på sparket og gjorde det vi selv tenkte var riktig.

Etter at mediene har måttet iverksette sparetiltak, har Naumann sluttet å dra på reportasjereiser på egen hånd.

– For ti år siden reiste jeg til Midtøsten og laget stoff derfra. Det ville jeg ikke gjort i dag, for det er ikke lenger økonomi i det. Det var en periode det gikk helt greit å omsette stoffet. Det hadde vært fint om det fortsatt var slik, men det er ikke idealene som styrer, sier Naumann.

LES MER: Massevoldtekter er våpen i krig

Egen etikkplakat

Journalistikkprofessor Roy Krøvel ønsker likevel ikke å svartmale situasjonen, for han mener det også i hjelpeorganisasjonene finnes folk som gjør et nyttig kommunikasjonsarbeid. Noen av den har gått sammen og laget en egen etikkplakat, inspirert av Vær Varsom-plakaten (se faktaboks).

Men han mener å ha sett at det i noen organisasjoner er en spenning mellom kommunikasjons- og PR-avdelingen.

– Særlig i store organisasjoner kan balansen være utfordrende. På den ene siden er kommunikasjonsarbeidere som også er opptatt av å være ærlige og kritiske om sitt eget virke, og ikke bare fortelle hvor flinke de er. Dette perspektivet er ikke så interessant for de som driver med markedsorientert PR som skal generere inntekter, sier Krøvel.