Ser det ikke som en boplikt

Fem små bøker om fem store gårder er utgitt i serien Prestegarden gjennom 200 år. Gårdene eies av Opplysningsvesenets fond (OFV) som også står bak utgivelsen. En av gårdene som har fått sin egen bok er Lesja prestegard. Der bor sokneprest Jorunn Raddum med familie.

– Det er et fantastisk sted å bo – i gamle bygninger med mye sjel. Det er gjort et flott arbeid med å bevare preget både ute og inne. På innsiden er huset modernisert slik at det er et varmt og godt å bo i, sier Raddum som selv vokste opp på prestegården i Engerdal.

– Det setter spor i deg å vokse opp på et slikt sted, sier hun.

Å leve livet som prest på Lesja er for henne nært bundet sammen med det å bo på prestegården.

– Lesjaværingene liker at det lyser i vinduene her. Ikke bare er huset fra 1822, men stedet heter Hov og har derfor vært en sentral plass siden førkristen tid, sier soknepresten.

LES OGSÅ: Nazibøddel skapte bråk i svenske teatre

Barskt klima

Hun kjenner seg stolt over at gården nå har fått sin egen bok med prestegårdens historie. Den starter med å konstatere at i 1021 kom Olav den hellige til Lesja for å kristne dalføret. Det er bare en annen prestegård i landet som ligger høyere til fjells, og beretningene er mange om uår med korn som fryser.

På 1700-tallet kunne gården livberge 33 mennesker. I 1801 sier folketellingen at 87 mennesker var registrert under gården inkludert husmannsfamilier. I år 1910 bor det 18 mennesker på gården medregnet prestens ni barn, barnepiker, en student og forpakterfamilien. I dag teller familien Raddum fire personer.

LES OGSÅ: «Trim toppen, ikke kroppen»

Museumskraft

Tanken om en bokserie ble født da Romsdalsmuseet leide driftsbygningen på Nesset prestegård.

– Uten museets ressurser og kompetansen hadde ikke vi i Opplysningsvesenets fond (OVF) kunnet gjennomføre dette, sier Sigrunn Berdal i OVF.

Selv om mange prestegårder er solgt, eier fortsatt OVF rundt 420 gårder. 92 av gårdene har fredede bolighus. I tillegg kommer en rekke fredede bygninger av andre slag. Nesset prestegard har alene 10 bygg med slik status.

LES OGSÅ: Seigpining i snøstorm

200 år

Målet med bøkene er å fortelle om «liv og virke på prestegårdene gjennom 200 år». At alle fem gårdene ligger i Midt-Norge skyldes koblingen med Romsdalsmuseet, men er godt begrunnet.

– Vi har valgt ut gårder som på hver sin måte forteller historien og som i sum viser forvaltningshistorien, skriver Terje Skaug i OFV i et forord.

De fem gårdene har gjennom mange hundre år vært viktige samlingssteder og grunnlag for opplæring, kulturbygging og – formidling og dermed for utviklingen i lokalsamfunnet, både innen skolevesen, fattigvesen, kultur, utbygging og næringsveier. I tillegg var prestegården ofte den viktigste landbrukseiendommen i bygda. Presten var gjerne en foregangsmann som stod for nye driftsmetoder og planteslag.

LES OGSÅ: «Posten vil ha forslag til julefrimerker. Skal vi ta dem på ordet?»

Kongen kommer

Hver prestegård er presentert med et rikholdig bildemateriale og så inngående presentasjon som et 50-talls sider kan romme. Ikke minst gir tidstavlene et historisk konsentrat av små og store hendinger. Om Selje prestegård får vi vite at ikke mindre enn tre danske-konger har vært på besøk.

Det var også her Harald og Sonja viste seg offentlig sammen for første gang i 1968. Da var det feiring av 900-årsjubileet for bispesetet på Selja. Siden katolikker også, naturlig nok, hørte med i en slik feiring, reagerte soknepresten med å holde seg hjemme bak nedrullede gardiner.

LES OGSÅ: Tett på livet, fjernt fra hitlistene

Telefon

Det var også her i bygda at Sigrid Undset fikk nei på å kjøpe seg en tomt nær det St. Sunniva- stedet hun var så opptatt av. Begrunnelsen var frykten for katolisismens utbredelse.

Midt mellom kongebesøk og åndskamper finner vi også nødtørftigheter som innlegging av vann like til kjøkkenet i 1886, tørkesommer i 1933 og telefon i huset i 1916. Det er kanskje ikke mye tvil om hva som var de viktigste hendingene for de mange menneskene som bodde på gården.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Gulldåse

I 1835 bodde kong Karl Johan på Verdal prestegård i anledning en veiåpning. Året etter mottok prosten en snusdåse i gull som et kongelig takk for sist. I 1891 opplyste soknepresten at gården har gitt 50 tønner bygg, 150 tønner havre og 120 tønner poteter. To år etter blir prestegården sykestue da Verdalsraset tar 116 menneskeliv og ødelegger 100 hjem. Siden prestegården også er rammet, blir ny prestegård innkjøpt tre år senere.

Verdal kan også stå som eksempel på hvor fort prestegårder er forandret fra å være aktive gårdsbruk til å bli rene botun. I 1989 var det kjøttproduksjon med 13 okser, melkeproduksjon samt korn- og gressproduksjon på gården. i 1994 er det slutt på alt dette, og i 2006 selges 123 dekar med fulldyrket mark til kommunen.

Opplysningsvesenets fond har ingen planer om å utvide bokserien.

– Det er en krevende oppgave som ligger utenfor vårt mandat. Museets bidrag var avgjørende i så måte. OFV presenterer imidlertid alle prestegårdene på våre hjemmesider. Der kan man se bilder og lese artikler om de andre boligene, sier Berdal.