I mitt 17. leveår ble jeg så grepet av livets jammer, slik Buddha gjorde i sin ungdom da han så sykdom, ­alderdom, smerte og død. Den sannhet som verden taler høyt og tydelig om, var at denne verden ikke kan være verket til noe godt vesen, men snarere til en djevel, som kaller skapningen til Væren, for å se med fryd på dens kvaler.’