Kultur

– Savner kultursignaler fra Kirkerådet

Både blant kirkens kulturrågivere og i de kirkelige utdanningene etterlyser man kunstsignaler fra Kirkerådet.

Kirkerådet har ikke gjort forholdet mellom kirke og kultur til en fanesak. Det sa Einar Solbu i et debattinnlegg i mandagens Vårt Land. Solbu ledet utvalget som førte i pennen Den norske kirkes første kulturmelding Kunsten å være kirke. Ti år senere, har Solbu gjort opp status. Han ser eksempler på gode resultater og nevner enkelte festivaler. På minussiden nevner han kutting i antallet kantorer.

Solbu utfordrer Kirkerådet og kirkelige organer på alle nivåer.

– De må nå sørge for at kirkekulturen ikke blir et isolert felt og gjøre kulturen synlig i budsjettene, mener Solbu.

Få signaler

I august holdt han et foredrag for alle kulturrådgiverne. Forut for det hentet han inn inntrykk både blant kulturrådgiverne og i utdannings- og forskningsmiljøene.

– Svarene jeg fikk tyder på at det er få innspill og lite inspirasjon fra Kirkerådet. Flere av dem ga klart uttrykk for at de savner initiativ «fra oven», sier Solbu.

Heller ikke innenfor preste-, kirkemusikk- og trossopplærerutdanning er det mye spor etter kulturmeldingen.

– Det holdes en del kurser, men inntrykket jeg får er at påvirkningen av kulturmeldingen ikke er spesielt stor. Bortsett fra et forskningsprosjekt ved Teologisk fakultet på UiO, har den har i veldig liten grad dannet grunnlag for forskningsprosjekter.

– Du mener kulturfeltet må bli godt synlig i kirkelige budsjetter. Hvor realistisk er det?

– Skal man løfte fram et felt slik man gjorde med vedtaket i 2005, kan man i liten grad gjøre det uten å legge ressurser inn i feltet, svarer Solbu.

LES OGSÅ: Etterlyser teologer­ som er interessert­ i kunst

Viktige rådgivere

Hans Arne Akerø er seksjonsleder for kultur i Kirkerådet. Han velger å svare på kritikken i en epost og peker særlig på opprettelsen av kulturrådgiverstillingene i alle bispedømmene og i Kirkerådet.

– Jeg vil i sterkere grad fremheve at kulturrådgiverne bidrar til å videreutvikle samtalen mellom kirken og kulturlivet og til å styrke forståelsen og verdsetting av kunst. Dette skjer på en noe annen måte enn kulturutredningen la opp til, hvor forslaget var å opprette regionale ressurs- og kompetansesentra. Er det slike sentra Solbu egentlig etterlyser? skriver Akerø.

Med henvisning til både statistikk og forskning peker Akerø på økende kulturaktiviteter i kirken og en økt bevissthet om kunstneriske uttrykk i gudstjeneste, trosopplæring og i diakoni.

LES OGSÅ: – Kunst kan krenke kirken

Mange teologer

Ragnhild Halle er kulturrådgiver i Stavanger bispedømme. Hun sier det ikke er mye inspirasjon å hente på fagfeltet, og tror det blant annet handler om struktur.

– I Kirkerådet er det svært sektordelt, og det er veldig mange teologer som er ansatt. Vi er flinkere til å jobbe tverrfaglig og tenke bredt om kunst på bispedømmeplan, både når det gjelder å styrke kompetansen og å bruke kunsten innenfor alle sektorer. Jeg har for eksempel vært mye inne i trosopplæringsarbeidet, sier Halle.

Hun vet at det jobbes kontinuerlig med fagfeltet også sentralt, men det tar tid.

– At Kirkerådet og Kirkemøtet lar seg utfordre av dette skulle jeg virkelig ønske, sier hun.

LES OGSÅ: Bytter ut altertavle med altervideo

Surdeig

Som daværende generalsekretær i Kirkeakademiene var Margunn Sandal prosjektleder for arbeidet med kirkens kulturmelding. I dag er hun sokneprest i Frogner menighet i Oslo. Hun kjenner seg igjen i det bildet Solbu tegner. Hun ser ressursmangel som en av grunnene til at det ikke er lett å realisere alle drømmer. Menigheten har få prester og en kantor i deltidsstilling. De nærmeste årene skal Den norske kirke gjennom flere endringer. Sandal er også enig med Solbu i at det gjennom disse endringene er avgjørende at kirkekulturen ikke må bli et isolert felt.

– Kunsten må gjennomsyre hele virksomhetsfeltet. Når de skal jobbe med kirkens framtid, handler det ikke bare om en organisasjonsstruktur, ikke bare personalpolitikk eller økonomi. Det er også musikkuttrykk, arkitektur, billedkunst, ja, alt som du sanser kroppslig i liturgien. Hvis ikke man tenker at det også er kirkens vesen, så vil man miste noe helt vesentlig. Det må være en integrert del av alle disse prosjektene, ikke et eget kunstprosjekt ved siden av.

LES OGSÅ: 'Kunsten og kirken bryr seg ikke om hverandre'

Ikke dypt nok

– Hvorfor tror du Kirkerådet ikke har gjort forholdet mellom kirke og kultur til en fanesak?

– Jeg tror det fortsatt er en manglende forståelse for hvilken avgjørende betydning kunstuttrykkene har for det å være kirke. Forståelsen har ikke fått dyp nok forankring.

Det siste året har Frogner menighet hatt en dobling av antallet som har ønsket bisettelse fra kirken.

– Som sokneprest har jeg opplevd at kunstens betydning i hele sin bredde både i gudstjeneste og i kirkelige handlinger er blitt bekreftet og styrket. Ikke minst har jeg sett betydningen kirkerommet og musikken har i bisettelser og begravelser, sier hun.

Frogner menighet huser en rekke sentrale og nasjonale kultur- og kunstinstitusjoner, og menigheten ser på det som en mulighet.

– Jeg ønsker meg et mye større samarbeid med kulturinstitusjoner, men det er begrenset med tid og hender til å få det til, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur