Kultur

Sårbarheten er hellig

Fornekter vi vår egen sårbarhet, er veien til å utøve vold mot andre kort, ifølge filosofen Judith Butler.

– Sårbarheten mobiliserer til etisk handling. Den er faktisk forutsetningen for dette, sier teolog og professor ved MF, Sturla Stålsett.

Han mener diakonien kan lære noe av filosofen Judith Butlers forståelse av at sårbarhet er et grunnpremiss vi alle deler.

Butler er for mange ensbetydende med kjønnsforskning, feminisme og såkalt skeiv teori. Men i går viet VID Vitenskapelige høyskole et helt seminar til Butler som diakonal teoretiker. De siste 15 årene har Butler videreutviklet sin filosofi til å omhandle sårbarhet, sorg og marginalisering på en mer overgripende måte.

Gjensidig avhengighet

Sårbarhet er ofte tenkt som en uønsket tilstand, noe vi må beskytte oss mot eller kureres for. Men ved å synliggjøre at sårbarheten ikke bare er noe «den andre» har, men noe som forener oss og gjør oss avhengige av hverandre, kan den bli et utgangspunkt for å handle etisk, mener Stålsett.

– Derfra kan vi forstå sårbarheten som noe som også er gudeskapt og forankret i det hellige.

Han understreker at Butler selv ikke plasserer seg inn i en diakonal sammenheng, men at han som teolog kan tolke henne inn i sitt felt. Å erkjenne den felles sårbarheten gir et grunnlag for å yte motstand når andre blir utnyttet.

Nettopp dette siste er et viktig poeng hos Butler, som også er en politisk motivert tenker.

– At enkelte menneskers sårbarhet ikke beskyttes, er et av hovedproblemene Butler jobber med. Det er også diakoniens utgangspunkt og kall til handling, sier Stålsett.

Både sykepleiere, lærere, helsearbeidere og sosionomer jobber tett på andre menneskers sårbarhet. Dette er yrker som hører inn under diakonien, hvis de tolkes i lys av et kristent verdigrunnlag.

Vold som svar

Fornekter vi vår egen sårbarhet, er veien til å utøve vold mot andre kort, ifølge Butler. Interessen for temaene sårbarhet og vold skjøt fart etter 11. september 2001 og amerikanske myndigheters reaksjon på terrorangrepet.

– Butler er opptatt av hvordan vårt samfunn fornekter egen sårbarhet og fremhever uavhengighet. Vi går til krig og forsøker å utslette truslene som andre utgjør. Sannheten er at slike trusler alltid vil være der, samtidig som vi er gjensidig avhengig av hverandre, sier Stine Helena Bang Svendsen, kjønnsforsker og førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU.

Hun har jobbet med Butlers tenkning i en årrekke. Butler har også engasjert seg i hvordan enkelte grupper blir utsatt for vold i hverdagen på grunn av måten de trer frem på. Det kan være minoriteter som transpersoner, eller kvinner med hijab. Denne felles erfaringen åpner for politiske allianser, ifølge Butler.

– Det som forener dem er kravet om trygghet for alle i det offentlige rom, selv om de ikke trenger å være politisk enige ellers, sier Bang Svendsen.

Hvem er Gud?

Gyrid Gunnes er stipendiat ved VID og har arbeidet med feministisk teologi. Hennes inngang til Butler var imidlertid som «selvhjelpslitteratur» i forbindelse med en sorgprosess.

– Butler skrev om sorg og det å sørge på en forløsende og eksistensiell måte. Etter hvert begynte jeg å interessere meg for hva Butlers filosofi kan bety for meg som teolog – og særlig det med at vi blir til i møte med andre. For hvem blir da Kristus? spør Gunnes.

Hun bruker Vår Frue kirke i Trondheim som eksempel på hvordan Butler kan ha betydning i en kirkelig eller diakonal sammenheng. Vår Frue er en gammel middelalderkirke som på grunn av demografiske endringer har måttet tenke nytt om hva den skulle være. Det har blitt en åpen kirke og et møterom for mennesker i ulike situasjoner, flere med utfordringer som rus og ensomhet, forteller Gunnes, som skriver doktorgrad om kirken.

– Vår Frue har klart å skape tak over gata, som en av mine informanter sa det. Jeg tenker at det er i møte med gata at kirken kan bli kirke. Det handler om å åpne kompromissløst opp for den andre, og dermed også bli en sannere kirke.

Stor interesse

Butlers bortvending fra faste kategorier kan synes å stå i motsetning til ­troen på en skaper. Gunnes ­mener ­teoriene like fullt kan være med å utvide den teologiske t­enkningen.

– Det betyr ikke at man nødvendigvis overtar alt, men at man prøver ut og er i dialog med Butler, sier hun.

Butler-seminaret ble da også møtt med åpenhet og interesse, forteller Gunnes. Hun vil anslå at det var 50-60 personer til stede på seminaret, som også ble videooverført til andre interesserte på skolen.

– Jeg har innrykk av at flere leser Butler etter at hun utvidet perspektivene sine til også å 
omhandle menneskeverd og 
sårbarhet. Hun har blitt mer 
relevant innenfor ­diakoni, for eksempel i møte med 
mennesker med demens, sier Gunnes.

Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur