– Gratulerer med nye oppgaver! Eller skulle jeg kanskje si takk, siden jeg spurte deg så pent og fikk ja?

– Takk! Og selv takk! Jeg er glad og beæret over å bli spurt.

– Hvordan vil avisas lesere merke at du har tatt over som bokansvarlig?

– Jeg vil først og fremst videreføre det gode arbeidet forgjengerne mine har gjort – ikke minst viljen til å gå i dybden av hvordan litteraturen speiler og utforsker verdier og eksistensielle spørsmål. Når det er sagt har jeg ambisjoner om å synliggjøre det gode stoffet vårt mer og å løfte aktuelle debatter som kan leve videre både i våre spalter og andre steder.

– Vårt Lands kulturdekning står i det jeg liker å kalle en produktiv spenning mellom den allmenne kulturoffentligheten og den kristelige. Hvordan vil du ri disse to hestene?

– Godt formulert! Bøker som faller inn i kategorien kristen litteratur har en naturlig plass hos oss, og vil som alt annet bli vurdert etter aktualitet. Hva vil det si å være et menneske? Dette er spørsmål som behandles både i kristne og «ikke-kristne» kulturuttrykk, og som vi forsøker å fange essensen av. Noen ganger er det naturlig å vise hvordan påvirking fra kristendom finnes i den mer allmenne offentligheten, og motsatt. Andre ganger ikke.

– Hvilke bøker leser du selv når du ikke er på jobb?

– Jeg leser romaner, både norske og oversatte. Ofte dras jeg mot bøker som omhandler kunstnere – jeg er akkurat ferdig med Marie Darrieussecqs Livet her er vidunderlig (om Paula M. Beckers liv), som er et essay. Ellers er Sara Stridsberg en favoritt.

– Hvem er din litterære favorittfigur?

– En som i alle fall gjorde inntrykk på meg, for mange år siden, var Johan Nilsen Nagel, hovedpersonen i Hamsuns Mysterier. Men i dag vet jeg ikke om jeg ville vært enig.

– Du er en eksilbergenser bosatt i Moss. Vil vi merke en geografisk favorisering av noen av disse eksotiske småbyene?

– Moss er jo en litteraturby, med bokhandleren House of Foundation i sentrum. Men det må i så fall bli Bergen! Tenkt for en by – Tomas Espedal, Cecilie Løveid, Georg Johannesen ...

– Hvordan skal du knekke koden som gjør at bokanmeldelser får flere lesere enn fotballreferater fra Obos-ligaen på nett?

– Du legger lista høyt nå. Jeg tror at dersom vi – med få og konsise ord – klarer å dra ut essensen i et budskap og gjøre det relevant, er en god del gjort. Men hvis noe skal bli lest, må vi også jobbe strategisk med timing og med «innpakningen» eller måten vi forteller på digitalt – det som gjør at noe blir lagt merke til.

– Da pandemien isolerte oss, skulle man tro at boksalget økte. Men neida, folk ville heller ha puslespill og Netflix-serier. Fins det en framtid for litteraturen?

– Ja, det gjør det. Det er alltid rom for god litteratur, men alle som jobber med å formidle litteratur må være bevisst på at offentligheten er blitt mer fragmentert, som det heter. Det har blitt sagt mange ganger før.

LES OGSÅ: Det er en gullalder for lyd, men hva skjedde med Radioteatret?