Salmeskatt forvitrer

Salmer sto helt sentralt da luthersk kristendom ble spredt. Gjennom nydiktede salmer på folkelige melodier og med tekster på morsmålet ble Martin Luthers idealer «sunget inn» i befolkningen.

Men de siste årene har de gamle reformasjonssalmene falt stadig mer ut av bruk.

– Et tap, synes komponist og kirkemusiker Trond Hans Farner Kverno, som mener det ikke er blitt gjort nok for å føre salmene videre.

Ut av bruk

Totalt er 38 av Martin Luthers salmer blitt oversatt til norsk. Men i Norsk Salmebok fra 2013 står kun 13 av dem, samt fire salmer som Luther gjendiktet fra latin.

Og Luther-salmene har gradvis falt ut av bruk i Den norske kirke. Det viste en omfattende studie, foretatt av forskere tilknyttet nettverket NORDHYMN for noen år tilbake. Forskerne undersøkte bruken av salmer i gudstjenester over en femtiårsperiode, og konklusjonen var at andelen Luther-salmer som ble anvendt i gudstjenestelivet, var blitt halvert fra 70-tallet og frem til starten av 2000-tallet.

Revisjon

I løpet av denne perioden skjedde det også mye med Luther-salmene på norsk jord, påpeker Trond Kverno. For da den gamle «Landstads reviderte» ble erstattet med Norsk Salmebok i 1985 (No85) fremsto også de gamle Luther-salmene i ny språklig drakt.

– Denne revisjonen var altfor radikal. Dermed foretrakk menighetene å synge moderne salmer av Svein Ellingsen og Eyvind Skeie istedenfor Luther, sier Kverno.

Han mener ting kunne vært rettet opp igjen da Den norske kirke fikk ny salmebok i 2013:

– Men da skjedde det nesten ingen forsøk på å se på revisjonsformen av de eldre salmetekstene. De gikk i all hovedsak videre slik de hadde stått i 1985.

Landstad

Nå mener den norske komponisten at reformasjonssalmene bør tas bedre vare på.

– Skal man gjøre reformasjonssalmene mer tilgjengelige, må man se på revisjonene av dem på ny. Jeg er i utgangspunktet ikke for andre revisjoner enn de varsomme. All kunst har en tidskoloritt som den må få beholde. Jeg sier derfor ikke at de trenger helt ny språkdrakt i og for seg. Man kan bruke Landstad - det var gjennom hans versjon de levde, og levde godt. Å la gode diktere dikte dem på ny er i forhold til norsk tradisjon nest-beste løsning, sier han, og viser til at Svenska Kyrkan i større grad har valgt denne løsningen.

– Her har profesjonelle diktere i langt større grad vært koblet inn i arbeidet med å oversette og revidere salmene. Mens for Norges del har det med all respekt å melde, ikke bestandig vært de beste poetene som har vært satt slikt arbeid.

Teologisk vind

Salmenes popularitet må samtidig sees i sammenheng med teologiske vinder, sier Kverno. Nylig skrev han på Facebook at den økumeniske salmebølgen var blitt som en trussel for reformasjonssalmen: «Er reformasjonen og Luthers visjoner noe han i dag kunne vært medikamentert for? Eller er reformasjonssalmen - med tekst og musikk - en skatt vi må ta vare på? - ikke fordi man driver kirkemuseum, men fordi det finnes sannheter og kulturelle verdier som hører hjemme i et større økumene?» spurte Kverno.

– Hva mener du går tapt hvis Luther-salmene faller ut av bruk?

– Man mister den tydelige påpekning av hvordan mennesket blir frelst, som du finner i reformasjonssalmene. Samtidig – innholdsmessig treffer de ikke helt den teologiske profilen som har gjort seg gjeldende i salmesangen de siste årene, der man er litt på vei tilbake til opplysningstidens Evangelisk-christelig Psalmebok: Begrep som synd og djevler forsvinner ut, mens døden er blitt til noe mer fortrøstende.

– De gamle melodiene, er de egentlig levedyktige i vår tid?

– Ja, det mener jeg. De rytmiske melodiene i reformasjonssangen er jo det spenstigste med det hele. I hvert fall hvis de synges slik de ble sunget. Og det paradoksale her, er at samtidig som man reviderte tekstene slik at de skulle høres ut som noe som ble skrevet i dag, handlet det for melodienes del om å føre salmene tilbake til sin opprinnelige form. Dette var to hensyn som ikke passet spesielt godt sammen.

Ikke enig

Vidar Kristensen var Kirkerådets prosjektleder for Norsk Salmebok 2013. Han sier det ikke var tid til å gjøre grundigere revisjoner av Luthersalmene da den nye salmeboken ble til:

– Vi gjorde noen få endringer fra 1985, men generelt så vi at det verken var tid til, eller strategisk lurt å gjøre større bearbeidelser, sier Kristensen som ikke er enig med Kverno i at måten å løfte Luther-salmene er å ta utgangspunkt i Landstads oversettelser:

– Prinsipielt mener jeg at Luther-salmene bør nyoversettes fra tysk, og at man ikke bare skal flikke på tidligere oversettelser.

Kristensen er i dag prosjektleder for reformasjonsjubileet, og opplever at Luther-salmene settes på kartet igjen gjennom årets markeringer:

– Hvorfor skal man ta vare på dem?

– Det er viktig å ta vare på salmer fra alle perioder i kirkehistorien. Fordi de forteller noe om troslivet og teologien i samtiden. Men så må man også akseptere at ikke alle salmer er levedyktige i lengden.