Kultur

Salmenes evige liv

Gamle salmer gjenskapes i stadig nye former. Bærer de med seg en inderlighet som bare kan bli til over tid?

– Salmene tar for seg kjernen i oss mennesker. Det handler om tro, håp, kjærlighet, lengsel, liv og død, sier Ingebjørg Bratland.

Sammen med Espen Lind turnerer hun med konserten Til alle tider. Ny musikk til gamle salmer. De er ikke alene om å tørke støvet av salmeboka. Oslo Domkor lanserer snart plata Sæle, med arrangementer av Tord Gustavsen og Kåre Nordstoga. Uranienborg vokalensemble gir ut albumet Himmelborgen. Flere av musikerne sier at tidsrommet sangene har fått virke i har «ladet» dem med noe sterkt.

Nye skudd

Da Marcus Paus fikk i oppgave av Uranienborg vokalensemble å sette ny drakt til en gammel salme, var det viktig for ham å ikke gjøre den ugjenkjennelig.

– Jeg ville la salmen stå som seg selv, men sette det i en ramme som kunne ta vare på og belyse den.

Paus sier han likevel tok seg de frihetene han måtte for å ivareta sitt eget musikalske språk.

Salmen han valgte er en norsk, folkelig variant av det tradisjonelle messeleddet i den katolske dødsmessen, kalt Dies irae. På norsk kaller vi salmen «Vreidesdagen, han skal renna!» Siden 1200-tallet er det gjort små, men merkbare endringer fra den gregorianske melodien.

– Som komponist kjente jeg først og fremst på kontakten med noe som har vært med oss lenge. Linjene har blitt ladet med århundre etter århundre av historie, følelser og tro. For meg som fagmann ligger det en kontakt med musikkhistorien i det. Du blir et nytt skudd på stammen av en lang tradisjon. Det er et ansvar i det. Jeg gikk inn i oppgaven med et veldig alvor, sier Paus.

Naturlig samklang

Espen Lind er mest kjent som popmusiker. Men i 2011 tok produsent Bjørn Nessjø initiativ til et prosjekt der Lind satte nye melodier til gamle salmetekster. Sammen med Ingebjørg Bratland skulle det bli et bestillingsverk til Olavsfestdagene i Trondheim.

– Jeg var avhengig av at tekstene hadde en rytme eller en versefot som gjorde at melodiene kunne komme til meg naturlig, sier Lind.

Og tilbakemeldingene Lind og Bratland har fått går nettopp på at melodiene og tekstene klinger naturlig sammen.

– Utfordringen var å fristille meg fra melodiene som allerede eksisterte. Særlig til sanger jeg kjente godt, som «Nærmere deg min Gud», sier Lind.

Flere av salmene var imidlertid ukjente for både Lind og Bratland – antagelig også for mange av lytterne deres.

Nært og fjernt

Paus gravde, i likhet med Lind og Bratland, fram en salme med relativt ukjent tekst. I hans tilfelle vil den kanskje også virke utfordrende på samtidas kirkegjengere.

– Det er ikke så mye en bønn som en tigging om nåde. Salmen går svanger med en undergangsfølelse, men det tror jeg alle tider gjør. Teksten er ikke vanskelig å leve seg inn i, fordi vi merker at den er skrevet i oppriktighet, sier Paus, som ikke ville komme i veien for fromheten og enkelheten i stoffet.

Med et moderne blikk kan den opprinnelige melodien virke ganske flat, udramatisk og uromantisk.

– Uttrykket gir gjenklang fra noe som er fjernere fra oss. I min lyssetting av stoffet har jeg prøvd å gjøre det nærere og mer intimt.

– Kan det «fjerne» også være fint?

– Jeg velger å tenke at musikk er et universelt språk som snakker til oss på tvers av tid og sted, i alle fall på et følelsesmessing nivå. Melodien bærer på noe, den er ladet med noe. Det er kanskje den mest spennende delen av oppgaven. Melodien er et slangs relikvie, sier Paus.

Kjernen

Bratland og Lind kjente ikke hverandre før samarbeidet. Da Bratland først fikk høre om prosjektet tenkte hun: «Espen Lind – salmer?» Men da de møttes og han spilte et par av låtene ble hun imponert – og lettet!

– Espen har en stor forståelse for den musikken han til enhver tid jobber med, og hadde behandlet tekstene med stor verdighet, sier Bratland. Det er jo på en måte popmusikk, men teksten og måten jeg synger på preger melodiene og uttrykket, sier Bratland.

Med sin bakgrunn i folkemusikken kjente Bratland til flere av salmene fra før.

– Kanskje gjør en ny melodi at du også opplever teksten på nytt? sier hun.

Bratland var også takknemmelig for at Lind hadde valgt salmetekster hun kunne stå inne for å synge. «Vreidesdagen, han skal renna!» står ikke på repertoaret. De to har villet vektlegge nestekjærligheten i salmetradisjonen.

Store følelser

– Hva er det som fortsatt rører oss med salmene?

– Mange av oss møter salmene først og fremst ved de store markeringene i livet, sier Lind.

For ham er det som kjennetegner en god salme at den treffer på et sjelelig plan.

– Salmer kan gi trøst, skape forståelse og tilhørighet. De uttrykker noen store følelser vi kanskje selv ikke har klart å sette ord på.

Salmene får også en tyngde med vissheten om at de har eksistert i så mange år. De har gitt så mye til så mange. All denne tiden og kraften gir helt klart en inderlighet som setter seg i tekstene, tror Lind.

– Kan inderligheten forsvinne fra melodiene når de blir nye?

– Hvis man ikke gjør det med respekt og på riktig måte er det en fare for det. Jeg håper og tror vi har gitt salmene en annen innfallsvinkel, men bevart det fine i dem, sier Lind.

Alt til berikelse

Marcus Paus kjenner ikke Linds nye salmemelodier, men stiller seg positiv til prosjektet. Likevel har han noen generelle tanker om kirkemusikkens utvikling i populærmusikalsk retning.

– Jeg er tilhenger av å leke med musikalsk stoff så fritt man bare vil! Men om musikken blir for folkelig risikerer man å trivialisere stoffet, tror Paus.

Det er få rom igjen for det sakrale. De gamle salmene har en sjelelig inderlighet Paus tror man har godt av, uansett hva slags tro man bekjenner.

– Når det er sagt har jeg jo selv tatt utgangspunkt i et messeledd som har blitt folkeliggjort. Slike prosesser har musikken alltid vært i. Sjargongene endrer seg. Men jeg er bekymret for at vi etter hvert fjerner noen stilrom som gjør oss fattigere. Vi må ha mangfold, også innefor ulike stilarter. Det handler om at alt som skapes bør være oss til berikelse, sier han.

Paus tror det kan være et poeng at ikke bare teksten, men også melodien kommer fra en annen tid.

– Når vi henter fram denne typen stoff konfronteres vi med at vi alltid var de samme, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur