Musikk

Salmene går stadig fortere

En gang sang man salmer opp til sju ganger saktere enn hva vi gjør i dag. – Vi må spørre om ikke dagens tempo hemmer fellessangen, sier salmeforsker.

– Vi vil jo at salmene skal være folkelige og at det skal være gang i dem, men det virker som vi forveksler tempo med sving. Vi tror at jo hurtigere det går, jo mer svinger det. Det er ikke nødvendigvis tilfelle. Fellessang fungerer når den er felles, sier Ulrik Spang-Hanssen.

Han er professor i orgelspill ved Det Jyske Musikkonservatorium, og har forsket på tempoet på salmesangen i kirken. I en nylig publisert forskningsartikkel i det nordiske tidsskriftet Hymnologi, påviser han hvordan mange salmer trolig ble sunget fem til syv ganger saktere for 200–300 år siden enn hva vi gjør i dag. Særlig de siste 50 årene har tempoet blitt skrudd opp.

LES OGSÅ: Mads Berg – Sangboken som bygget landet

Temposkifte

Funnene hviler på flere kilder. For det siste ­århundret har man innspillinger. Før dette, på 1800-tallet, bygger undersøkelsen på blant annet tempoangivelser i form av ­metronomtall. Kunnskap om eldre tider, 1600- og 1700-tallet, stammer fra tekstlige ­beskrivelser.

Spang-Hanssen fikk ideen til prosjektet, fordi han opplevde at orgelelevene hans spilte stadig fortere. Dette ble heller ikke påtalt av sensorene. I forbindelse med research til en bok, kom han over en gammel koralbok fra 1800-tallet med tempo­angivelser.

– Da slo det meg at dette var en utvikling som hadde pågått over lang tid, og at vi her snakket om betydelige forskjeller.

– Hva forklarer temposkiftet?

– Det er mange ting som spiller sammen her. Men jeg tror en viktig årsak er knyttet til et skifte i synet på salmesang. I dag skal den være folkelig, livlig og engasjerende. Tidligere var det viktigste at den skulle være ­sakral, den hørte til i en helhet, i en opplevelse av å være kirken, sier han, og peker på at salmetempoet siden slutten av 1800-tallet har utviklet seg motsatt vei av den øvrige musikken.

LES OGSÅ: – Behovet for musikkterapeuter er prekært

Sakralt=sakte

Han viser til innspillinger av Grieg, der den norske komponisten spiller sin egen musikk i et langt raskere tempo enn hva dagens pianister gjør. Går man derimot til den ­sakrale kunstmusikken fra samme tid, er tempoet et annet. Spang-Hanssen tar innspillinger med den britiske stjerne­dirigenten Sir Thomas Beecham (1879–1961) som eksempel. Samtidsmusikken spilte Beecham i et forrykende tempo. Når han setter opp Bachs pasjoner eller Händels Messias går det «usigelig sakte».

– Alt som var sakralt, skulle den gang være langsomt. I dag tror jeg vår oppfatning av hva som er sakralt har endret seg, sier Spang-Hanssen.

Han peker på at mens gudstjenestene skal være friske, er konserthusene blitt «sakralisert». Der råder en andektig stemning. Publikum sitter pent og pyntelig på stolene sine, og musikerne hylles med det største alvor.

Taktfast

Idealskiftet for salme­sangen starter allerede med Grundtvig, mener forskeren. Den danske presten, folkeopplyseren og salmedikteren virket på 1800-tallet, en tid da det var bred enighet om at sangen i kirkene klang grusomt, og gikk altfor sakte. Nå oppsto kirkemusikalske reformbevegelser. I København ble dette anført av den kongelige sanginspektør A. P. Berggreen. I 1853 ga han ut en koralbok som også var et kampskrift for å øke tempoet på kirke­sangen.

Salmesangen ble imidlertid ikke bare raskere i løpet av 1800-tallet. Den ble også mer taktfast.

– Her spiller modernismen inn som kulturell retning. Vi får en såkalt geometrisk rytmeoppfatning. Noe som ikke var tilfellet før. Da ville man ha dvelt mer ved noen av stedene i teksten, sier Spang-Hanssen.

– Kan du gi et eksempel?

Forskeren plukker en salmebok ned fra hyllen, og begynner å synge på «Deilig er jorden». Når han kommer til «Skjønn er sjelenes pilegrimssang», trekker han på ordene, slik at rytmen forrykkes.

Anarki

– Går vi enda lenger tilbake i tid, er det ikke tvil om at årsakene til det langsomme tempoet også handler om at man har ornamentert melodiene mens man synger, fortsetter han, og mener anarkiet som Berggreen reagerte mot kan ha minnet litt om sangen på fotballtribunene. Det gikk bare mye langsommere.

Som det heter i en tekst fra 1790: Salmesangen var blitt «et raat Skrig uden reen Intonation og Sammensætning». Det ­musikalske ordtaket «Vi ­møtes på fermaten» må ha vært en barsk realitet, bemerker Spang-Hanssen i artikkelen.

Hvorfor ble det slik? Det finnes flere teorier. En av dem er innføringen av salmebøker. Folk leste svært langsomt og trengte tid på å komme seg gjennom strofene. Motsatt kan det også skyldes at man sang utenat, men hadde problemer med å huske teksten. Endelig kan en årsak være at man fra andre halvdel av 1600-tallet får orgelledsagelse. Berggren påpeker blant annet dette i sin kritikk. Han mener skikken med at organisten etter hver eneste linje legger til et mellomspill er en uting.

De nevnte ornamenteringene fikk da også en praktisk funksjon. De gjorde det mulig for ­menigheten å vente på hverandre før man startet på neste linje.

LES OGSÅ: Sterk nedgang i kirkens korarbeid

Motesak

– Hvordan ser dette se ut i fremtiden: Går det bare fortere og fortere?

– Det tror jeg ikke. Enhver ­bevegelse motsvares jo alltid av en motbevegelse. Og på ett eller annet punkt, vil noen skjære gjennom å si «la oss tøyle dette».

– Ser du tegn til det?

– Ja, det gjør jeg. Når forskningen min har vært omtalt, får jeg selvsagt motbør fra mange ­organister, men jeg får også høre, ikke minst fra vanlige kirke­gjengere, at det er deilig når det går en smule langsommere, sier Spang-Hanssen.

Med unntak av at salmene i dag går ørlite raskere i hovedstaden enn andre steder, synes han det er påtakelig hvor likt kollegene spiller.

– Det er jo morsomt å konstatere: Dagens organister tror alle at de er noen store individualister som spiller svært forskjellig. Men setter man en metronom på dem, så viser det seg at det gjør de ikke. Det er en slags motesak. Litt som at «i år går alle i røde bukser».

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk