Anmeldelser

Saftig, sirlig og trøstende

Det skriker i svingene når jeg sier det, men jeg leverer inn skrivebordet mitt om ikke danske Bent Sørensens Annen symfoni blir en del av den musikalske Europa-arven. Så langt som mulig unna EUs stivnede fellesskap. Den vil vare.

«Annen symfoni» kaller han den, «annen» betyr naturligvis Symfoni nr. 2 – men mer en «annen» symfoni, som lever sitt eget liv, organisk vokser den ut av den enorme klangmassen, organisk hviler den når bølgene er i ro. Den er en dansk/norsk gave og bestilling i forbindelse med Oslo-Filharmoniens 100-årsjubileum i koronaåret – nå mottatt under Ultimafestivalen av gavemottakeren selv og en uhyre årvåken dirigenten Ingar Bergby.

Gjennom mikroskop

Når vi mangler uttrykk, tyr vi gjerne til ordenene «magisk», «mystisk» og «kosmisk». Bent Sørensen er ingen av delene, så der slipper han unna. Derimot er musikken hans et «redskap» (unnskyld ordet), som vi kan se verden igjennom, et mikroskop – for å bli våkne for den. Den er ny, vakker og skremmende. Visst snakket den amerikanske komponisten Charles Ives om å trene øremusklene, det trenger vi egentlig ikke her, for disse klangene er nærværende, ikke for tungt, ikke for lett, det er typisk Sørensen.

Stadige streiftog

Når samfunnet er blitt som en forhekset skog – som nå – kan kanskje musikkens bro hjelpe oss ut av den mentale unntakstilstanden. Og tilbake til – i vårt sinn – en gjenkjennelig verden. Når det kniper her nede, løfter vi øynene og ser at den lille verden, selv karanteneverdenen, er del av en stor verden, som går sin gang og stort sett vil oss vel. Vi tar stadige streiftog og ekskursjoner i universet, det store som det lille. Universet har sett alt.

Skremmer og trøster

Bent Sørensens musikk er der. Et mikroskop, som gjør at vi får tak i disse veldige klangene der ute, de som skremmer og de som trøster. Symfonien består av drønn og klage, og av en lindrende, usedvanlig skjønnhet. Jeg har hørt mange samtidssymfonier, hatten full. Men ingen har tatt meg som denne. I løpet av den tiden Sørensen skrev symfonien, døde hans mor. Han har uttalt at han ikke på noe vis ser bort ifra at det kan ha påvirket utfallet. Ut i dette frådende havet av musikk, vokser det en ny tid.

Glemte evner

Det kan være at det den materialistiske, vestlige kultur har glemt, noe som balutchere, indonesiere, armenere og afrikanske beboere fremdeles kjenner – nemlig at musikk fremkaller skjulte sider av bevisstheten, glemte evner og sjelelige tilstander, ligger og venter på oss og finnes igjen her. Bent Sørensen saftige og sirlige tonelag, tar jobben. Danmark har Per Nørgård fra før, jeg ble også sittende å tenke på Sibelius og Bruckner. Det skal nevnes at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival har bestilt et Rekviem av Bent Sørensen, det skulle vært framført ved siste festival, men vi kan vel se fram til neste?

LES MER:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser