Så ingen krok er mørk

Deler av Nidarosdomens interiør er ikke synlig fordi det ligger i mørke. Årets julefeiring blir den siste der menigheten strever med å se teksten i salmeboka. Det er også den siste jula der kirkens unike arkitektur er skjult i skygge og mørke.

– Med lys kan vi forandre stemninger radikalt, lover lysdesigner Erik Selmer.

Snart igang

På nyåret starter strekkingen av kabler og montering av 1500 – 2000 lyspunkter. Neste jul skal nasjonalhelligdommen være lyssatt innvending og framstå på en måte ingen har sett den før. Prislappen er på 23 millioner kroner.

Dagens lysanlegg er gammelt, slitt og utdatert, påpeker Marie Louise Anker. Som fagdirektør for kulturminner ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) er hun tett på prosjektet. Konsertarrangører har tatt seg til rette og montert utstyr på måter som påfører slitasje og store kostnader. Både Trondheim by og domkirka vil legge til rette for flere TV-overføringer av kirkelige begivenheter av nasjonal karakter, av konserter og forestillinger. Olavsfestdagene har sine bestemte ønsker for bruken.

– Vi opplever at NRK TV kvier seg for overføringer fordi det er kostbart blant annet å rigge lys, sier Anker.

Riksantikvar

Menighetens egne organer er sammen med de andre brukergruppene tatt med på råd. NDR har selv ansvaret for omvisninger og formidling av kulturverdiene. Siden domen er fredet må alle tiltak gjøres med dispensasjon fra kulturminneloven. Seksjonssjef Bård Langvandslien hos Riksantikvaren (RA) understreker at når det gjelder inngrep i murverk, er vernemyndighetene svært restriktive. RA følger arbeidet tett og har vært til stede på prøvebelysninger. Vanskeligst er det å finne veier for å strekke ledninger og steder å montere armatur slik at man unngår inngrep i steinveggene.

Allerede for fire år siden ble de første planene lagt fram. Norges ledende lysdesigner Erik Selmer vant anbudet. Hans merittliste omfatter lyssetting av festningene Akershus, Fredriksten og Oscarsborg. Han har lyssatt Munkholmen, Eidsvollsbygningen, og lyset i Lærdalstunnelen er også hans verk. I denne sammenhengen betyr det antakelig mer at han også stod for lyssettingen av St. Petri kirke i Stavanger da den ble renovert og gjort til en kulturkirke for ti år siden. Som bildeserien her på sidene viser, fikk kirken da et lysanlegg med programmeringer som er tilpasset gudstjeneste, konserter eller andre begivenheter.

Denne prøvelyssettingen antyder hvordan man kan løfte fram arkitekturen. Foto: Erik Selmer

Spleiselag

Slik skal også Nidarosdomen kunne lyssettes til ulikt bruk. Menigheten vil kunne velge mellom et antall programmer tilpasset forskjellige gudstjenester og kirkelige handlinger. Går du inn på domens nettside, blir du møtt av skuespiller Marianne Meløy som går rundt i en mørk domkirke med en stearinlykt. «Nidarosdomen er et ikon, et kulturminne, et nasjonalt symbol – vi skulle bare ha sett mer av den,» sier hun og oppfordrer oss alle til å bli med på et spleiselag. Innsamlingen er avsluttet, og lyssettingsprosjektet er fullfinansiert. Stat, fylke og kommune har fått følge av tunge støttespillere fra regionens fond, finansvesen og næringsliv.

Ove Morten Berge er seniorrådgiver for kirkebygg i Kirkerådets sekretariat. Som arkitekt er han god kjent med lyssettingen Selmer gjorde i St. Petri kirke i Berges hjemby Stavanger. Berge mener det er et godt eksempel på lyssetting av en kirke.

– Kirken har imidlertid ingen regler for lyssetting. Det finnes dårlige eksempler som tiliser at menighetene bør ha noe å rette seg etter, sier han.

Teaterhjelp

Kirketjener Sjur Olsborg har målbåret menighetens ulike behov i den nye lyssettingen. Når det gjelder de liturgiske behovene, må de støtte seg på egne erfaringer. Noen annen liturgisk veiledning for bruk av lys finnes ikke. Olsborg minner om at ved påskenattsliturgier er bruk av lys et aktivt element. Slik bruk av lys er noe han ser fram til å kunne videreutvikle når mulighetene nå legge til rette for det.

– I dette arbeidet har vi lånt ekspertise fra teatret og fra et firma som bruker lys til konsertproduksjoner. Når det gjelder estetisk belysning av arkitekturen, har vi overlatt det til lysekspertene, sier han.

Olsborg tror ikke på regler, men etterlyser ekspertise og ønsker at det blir bygget opp kompetanse og tanker om bruk av bevegelig lys, effektlys og bruk av farger.

– Vi utfordrer Olavsfestdagene på å kurse i dette. Ved noen konserter er det gjennomtenkt. Andre ganger er der virkelig omreisende sirkus, sier han.

Representanter for menigheten har sett på noen av lysprøvene og gleder seg til de mulighetene som skapes med den nye lyssettingen.

Drama

Kunsthistoriker og professor Kristin Aavitsland ved MF vitenskapelig høyskole minner om at det er et slags teater som skal iscenesettes gjennom kirkeåret, og at det alltid har vært lyssatt på et eller annet vis.

– Mange virkemidler tas i bruk for å synliggjøre dramaet. Derfor er det ikke galt å tenke om lys som et liturgisk redskap. Jeg ville ikke vært skvetten i bruken av lys, sier hun.

– Mørkt og lyst – hvor store er forskjellene i opplevelsen av det på 1100-tallet da kirken ble påbegynt og i dag?

– I dag omgir vi oss med lys selv midt på mørkeste vinteren. Et stort kirkerom som ikke er flombelyst, vil derfor oppleves som mye mørkere enn våre hjem. I en tid med helt andre lyskilder, kan det ha blitt opplevd annerledes. Om vi i dag vil forsøke å gjenskape en middelalderopplevelse, vil det uansett bli falskt. Det jeg er redd for er at man vil gjøre det for teatralsk og klisjéaktig. Det vil være fint å lyssette på en ærlig måte som ikke forsøker å lure oss tilbake til middelalderen, sier Aavitsland og minner om at Nidarosdomen i store deler er en kirke fra 18 – og 1900-tallet.

Forgylling. Kunst- og arkitekturhistoriker Morten Stige hos Byantikvaren i Oslo er spesialist på middelalderkirker. Å gjøre radikale endringer på lysforholdene i en kirke er ikke noe nytt, påpeker han. Nidarosdomens gotiske buer var i seg selv en av disse endringene. De ga mulighet for langt større vinduer. Da romanske kirkene hadde langt mindre lysåpninger, og siden vokslys var kostbart, har det vært ganske dunkelt.

– Kirkekunsten man laget var av den grunn fargesterk og forgylt, påpeker Stige.

Med salmebøkene på 16- og 1700-tallet kom behovet for mer lys, og større vindusåpninger ble hugget ut i veggene særlig på de romanske kirkene. Den neste store endringen kom med elektrisiteten. Nå er det energieffektive LED-teknologien som åpner for en ytterligere bruk av lys. Stige mener en større lysbevissthet er påkrevet, men som ved andre forandringer ser han både muligheter og trusler.

– Jeg er ikke redd for belysningen om man bare er seg bevisst lyset som en del av opplevelsen av å være i rommet, sier han.

Få krav fra menigheten

Selmer er sterkt kritisk til lyssettingen i moderne kirkerom. Han minner om at kirken er bygget for religionsutøvelse.

– Spesielt i vår oppjagede hverdag trenger mennesker sakrale rom for ro og ettertanke. Samtidig skal lyssettingen understreke det følelsesmessige i de kirkelige handlinger, sier han.

Sist uke var han travelt opptatt med de siste lysprøvene. Han sammenligner den nåværende belysningen for en gatebelysning. Den lyser rett ned og er for dårlig som leselys. Det rødrosa gulvet reflekterer lyset slik at hekle kirken får et lys som en «innvendig marmeladekrukke».

– Det ser t som hele kirken er laget i mørk sandstein. De mange fargenyansene blir helt borte, sier han, samtidig som han roser kirkens lysansvarlige for å få mye ut av de sparsomme mulighetene de har for ekstra lyssetting.

– Hvor bevisste er menigheten på behovene?

– Menigheten har utarbeidet en plan over aktiviteter der de ønsker lys. Dette har vært til stor hjelp, men bestillingen er at de i hovedsak skal ha lys på salmebok, prest og korsang. Når det gjelder belysning av arkitekturen, har de ingen veiledning eller restriksjoner å vise til. Det må jeg finne ut av selv. Det viktigste er å belyse slik at arkitekturen løftes fram, og så bruke dette til å skape stemninger, sier han.

Gatekryss

Selmer mener man kan se lysbruken utarte under de mange julekonsertene der arrangørene rigger seg til med eget utstyr.

– En del av disse konsertene kunne like gjerne vært gjennomført i et gatekryss fordi lyssettingen ikke har noe med arkitektur og hellige steder å gjøre, sier han.

– Du er bosatt i Trondheim. Hva betyr denne oppgaven for deg?

– Siden jeg er 71 år er dette kanskje den siste store oppgaven. Det viser at jeg har klart å overføre mine tanker slik at RA og NDR tror på det. Når vi har spilt lysspillet i St. Petri kirke og folk har fått en tåre i øyekroken, tenker jeg at vi har fått det til. Neste år vil få se om det nye lyset her vil berøre folk og kanskje har fått se ting de aldri har sett før, sier Selmer.