Rumensk ikon-museum reises med norske midler

I byen Alba Iulia i Transylvania åpnet Museikon 1. desember. Et sykehus for sinnslidende, reist på 1700-tallet, er bygget om for å vise frem områdets rike ikontradisjon. 18 millioner kroner i norske EØS-midler er brukt til omfattende restaureringsarbeid for å ta vare på kulturskattene. Riksantikvaren er norsk partner for kulturarvprosjekter i Romania og Universitetsmuseet i Bergen har bidratt med museumsvitenskapelig kompetanse.

– Det er helt fantastisk at vi har fått mulighet til å gjøre dette prosjektet, som er helt avgjørende for å vedlikeholde og formidle den stolte arven fra området, sier kirkehistoriker Ana Dumitran som har vært lokal initiativtaker.

Bysantinsk

Det nye museet inngår i et større kulturhistorisk museum, det nest eldste i Romania.

– I Transilvania har vi hatt mange av de viktigste ikonmalerne i Romania, og området har vært ledende innen tradisjonen siden 1700-tallet. De eldre ikonene ble ødelagt av kalvinistene.

Hun vokste opp i kommunisttiden, der kirkebesøk var sjeldne og ikonene hadde mistet sin sentrale plass.

– På skolen lærte vi at vestlig kunst var den overlegne, sammenlignet med bysantinsk tradisjon. Først etter min doktorgrad i kirkehistorie fikk jeg et nytt og overveldende møte med ikontradisjonen.

LES MER: Ikon og meditasjon

Drøm

De siste ti årene har hun båret på en drøm om å gjenreise denne kulturarven.

– Nå har midler og museologisk kompetanse fra Norge gjort det mulig å ta vare på skattene som betyr veldig mye for oss rumenere, sier professoren.

– I rumensk-ortodoks tro har de religiøse bildene en viktig rolle. Vi tilber Kristus, men henvender oss også til jomfru Maria og utvalgte helgener. Gamle og nye ikoner henger nå overalt, i kirker og hjem, men også i offentlige bygninger og kulturhus, forteller hun.

Kompetanse

Professoren roser Universitetsmuseet i Bergen for samarbeidet. Fagdirektør Henrik von Achen hilser tilbake og mener den rumenske ikon-entusiasten har vært avgjørende for å realisere museet.

– Ana Dumitran har vært ildsjelen, og helt sentral for at museet kunne åpne i desember. Hennes kompetanse og entusiasme har vært avgjørende, sier von Achen.

Han ble invitert inn i prosjektet i 2014. Ikon-satsingen var ett av mange prosjekter for å stimulere til europeisk samarbeid og utjevning, særlig overfor landene i det gamle Øst-Europa.

– Den tillitsbaserte organiseringen vi er vant til i Norge er ikke like selvfølgelig overalt, så dette måtte vi undersøke. Vi dro til Alba Iulia og møtte mennesker med kompetanse, vilje og glød – og konkluderte fort med at dette ville vi være med på, sier han.

De så fort at rumenerne lå noen tiår etter på interaktivitet og nye formidlingsmetoder. Men de møtte stor åpenhet overfor å bygge et tidsriktig og aktuelt museum.

– Ikon-kompetansen hadde de, og kunne alt om teknikk og symbolikk. Vi kunne tilføre fremoverlent museologi og nye ideer for å skape nærvær og tilgjengelighet. Nå er det blitt en interessant og moderne presentasjon av ikonene, i en riktig religiøs kontekst. Jeg tror vi har tilført grep som gjør at rumenerne får en økt forståelse av sin egen kulturarv, sier han.

LES MER: Kontroversiell ikonkunst

Musealt

Han mener at enhver kulturarv kan stivne og fjerne seg fra hverdagen, om den ikke blir gjort lett tilgjengelig.

– Da vil hele arven bli museal – i ordets negative betydning, sier han.

Henrik von Achen har jobbet mye med kirkekunst, og ser på ikonmaleriene som noe som åpner opp mot det hellige.

– Når du betrakter et ikon, ser det tilbake på deg. Det guddommelige strekker seg ut mot oss og åpner hellige rom. Et ikon er et relasjonspunkt mellom en troende og det vedkommende faktisk tror på.

Han håper museet vil gi rumenerne en ny relasjon til sin egen kulturarv.

– Det er blitt et moderne formidlingssenter, som byr på mye mer enn firkanter på en vegg. En annen gevinst vil være at vi kan komme et steg videre fra det stigmatiserte bildet mange har av rumenere, sier von Achen.