Kirke

Rudi måtte ut av lovsang-boksen for å få reflektere

Lovsangsleder Rudi Myntevik gikk fra beundring til undring i møte med Gud, mens scenekunstner Anette Sandvær har søkt seg mot en mer kontemplativ kristendom.

Etter at VG-journalist Rut-Helen Gjæverts lagde dokumentaren Frelst i 2016, har flere med lignende opplevelser fra karismatiske miljøer på 90- og 2000-tallet stilt spørsmål ved bakgrunnen sin offentlig. Podkasten Reisen, som tar opp spørsmål knyttet til dette, har en gruppe med 169 medlemmer på facebook, der det deles erfaringer på godt og vondt.

– Mitt oppgjør har vært mest mot kultur, ikke mot teologi, sier Rudi Myntevik.

LES MER: Lovsangmiljøet ble for snevert for Rudi

Musikeren og artisten var aldri tett på miljøene rundt Jesus Revolution og Ny Generasjon, men var en sentral person i norsk karismatikk, særlig på begynnelsen av 2000-tallet. Da plata Hvem har du alltid vært kom i 2007 hadde artisten justert kursen. Albumet var, som Myntevik uttrykker det, mer preget av undring enn av beundring i møte med Gud. Han opplevde at dette ikke ble tatt godt imot i miljøet.

Myntevik opplevde at rom for refleksjon gikk dårlig overens med den fremadstormende impulsen i det karismatiske Norge. Fortellingene fra de karismatiske miljøene som nå kommer til uttrykk, vil han ikke se som en ny bevegelse, men kanskje et nødvendig oppgjør.

– Noen av oppgjørene som har vært, har vært bitre, men kanskje vi nå ser en sunn bearbeidelse som forhåpentligvis ikke plasserer folk i skyttergravene, sier han.

LES MER: Kristine Hovda vokste opp med en sterk følelse av alvor, og av å være annerledes

Indre stress

Anette Sandvær er scenekunstner og forteller. Hun vokste opp midt mellom Horten og Tønsberg, og var med i ulike pinsekarismatiske sammenhenger.

Selv var hun aldri med i Jesus Revolution, men mener at Stephan Christiansen, som grunnla Ny Generasjon og var med å grunnlegge Jesus Revolution, ble et forbilde for unge i alle pinsekarismatiske sammenhenger.

– Hans budskap var radikalt. Det handlet om å vende seg vekk fra alt som var verdslig.

Sandvær dro på flere konferanser i Ny Generasjons regi. Hun husker at hun kom hjem med et indre stress. Det var dårlig tid, og mye som måtte gjøres for Guds rike.

Allerede da var det noe i henne som søkte seg mot det økumeniske. Etter å ha vært på DTS med Ungdom i oppdrag, og vært aktiv i Kristent felleskap i Bergen, møtte hun veggen.

– Jeg fikk et opphold på sjelesorgssenteret Modum bad. Sjelesørgeren min sa: «Jeg tror du er litt trosskada».

LES MER: I fremmedordet «introvert» fant Hans Eskil Vigdel en nøkkel til seg selv

Annet gudsbilde

For Sandvær var det oppklarende å forstå at det ikke var henne det var noe galt med, men gudsbildet hennes, som hadde krevd mye av henne. Da hun senere hadde en samtale med en venn som sa at hvis ikke han hadde hatt kirka, så hadde ikke han klart å være kristen, var det en vekker for henne. I senere tid har hun søkt seg mot en mer kontemplativ kristen tradisjon, med tidebønn og åndelig veiledning.

– Kan det tenkes at du vil bruke erfaringene knyttet til tro kunstnerisk?

– Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det.

– Hvorfor ikke?

– Det føles så personlig. Det er sårbart. Jeg har også opplevd at det å dele mye fra privatlivet på scenen er en stor påkjenning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke