Rot om felles symbol
Hvis Stortinget ville at folket skulle bli engasjert i Grunnloven i jubileumsåret, så har de selv bidratt effektivt til å drepe enhver interesse for debatten.
Vi feirer Grunnloven som symbolet på vårt nasjonale fellesskap. Men trenger vi å forstå hva som står i den?
Kleiven, Paul
I morgen får vi kanskje ny grunnlov, vedtatt etter intense forhandlinger i siste runde. Det som skulle være en prosess for å gjøre Grunnloven aktuell og nærværende for folk, endte opp i et salig rot, der det helt til det siste er fare for at det hele vil løpe ut i sanden.
Utgangspunktet var enkelt nok. Carl I. Hagen foreslo at vi i jubileumsåret måtte få Grunnloven på moderne norsk. Et overveldende stortingsflertall var enige. Dessuten ville man oppdatere Grunnloven slik at teksten svarer til dagens statsrettslige situasjon. Et utvalg ledet av Inge Lønning kom med forslag, der den viktigste endringen var å skrive menneskerettighetene inn i Grunnloven.
Det skulle man tro var ukontroversielt. Menneskerettighetene er jo hva man hyller i alle sammenhenger her i landet, og dessuten er de ulike rettighetene allerede skrevet inn i de relevante lovene. Men så enkelt var det ikke, viste det seg.
