Politikk

Romfarts-predikanten

Visepresident Mike Pence bruker kristen retorikk for å legitimere romfartsprogrammet. – Det kan være oppriktig og utspekulert på samme tid, sier USA-ekspert Hilmar Mjelde.

«Mike Pence' taler om romfart høres noen ganger ut som prekener», skrev The Atlantic forrige uke.

Det amerikanske tidsskriftet har saumfart visepresidentens taler, og funnet at de er fulle av kristen retorikk.

«Når vi går i gang, la oss ha tro. Tro på, som Det gamle testamentet lærer oss, at hvis vi stiger til himmelen, vil Han være der», sa Pence på åpningsmøtet til det nasjonale romfartsrådet i fjor.

Romkappløpet

Den evangelisk kristne politikeren er kjent for sin tydelig religiøse agenda. Nå bruker han bibelvers og kristne dogmer for å legitimere Trumps romfartspolitikk. Den innebærer blant annet et radikalt forslag om å etablere en egen militær romfartsstyrke, «United States Space Force».

– Det handler om å plassere prosjektet i en større sammenheng – å gi det en mening som spenner på tvers av tid, rom og hverdagspolitikk. Det kan være både oppriktig og utspekulert på samme tid, sier postdoktor på Universitetet i Bergen, ­Hilmar Mjelde.

Han var en av få som forutså Trumps valgseier, der de evangelisk kristne var en særlig viktig velgergruppe.

Kristendommen har også spilt sin rolle i romfartshistorien. Under det såkalte «romkappløpet» til månen, fremstilte gjerne amerikanerne seg selv som gode kristne, og russerne som gudløse kommunister, skriver The Atlantic.

Buzz Aldrin hadde til og med med seg nattverd til månen. Men aldri før har en leder brukt så mye religiøs retorikk knyttet til romfarten, ifølge tids-
skriftet.

LES MER: Protestvalg kan felle Trump

Under stjernehimmelen

I møte med verdensrommet kan det i utgangspunktet være ­naturlig å trekke inn sitt verdens­bilde, mener astrofysiker og ­nonne ­Katarina Pajchel.

– Historisk er det en dyp tradisjon for å sette verdensrommet og religion i en sammenheng. Det å stå under en stjernehimmel gir en erkjennelse av hvor små vi er. Det er en allmennmenneskelig eksistensiell erfaring, som kan føre til at man stiller seg de store spørsmålene i livet, sier hun.

Pajchel siterer salme nummer 8 for å illustrere poenget sitt. «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske?»

Selv har hun brukt religionen til å finne svar på hvorfor, og fysikken til å finne svar på hvordan.

Samtidig er hennes forståelse av sammenhengen mellom verdensrommet og Gud en litt annen enn den hun kan lese ut ifra Pence' retorikk.

– Min umiddelbare reaksjon er at jeg blir skeptisk. Jeg synes det er betenkelig å bruke teologien for å legitimere en politisk agenda der vi skal erobre verdensrommet. Retorikken bør mane til ydmykhet og minne oss på skaperverkets verdi, heller enn noe som skal underlegges mennesker, sier hun.

LES MER: Mike Pence hylles av det israelske etablissementet

Religiøst alibi

Bruken av kristen retorikk er vel etablert i amerikansk politikk, særlig på høyresiden, forteller USA-eksperten Mjelde.

Presidenten har måttet håndtere skepsis fra den evangeliske velgergruppen, knyttet til skandaler som går på kant med tradisjonelle kristne verdier.

Pence er imidlertid en kristenkonservativ fanebærer, og har eksempelvis argumentert for at utroskap bør straffes som kriminell handling.

– Trump har mobilisert de kristne ved å love å fremme deres agenda, og innfrir ved å utnevne konservative føderale dommere. Men det er Pence som er det religiøse alibiet.

De kristenkonservative har vært en viktig velgergruppe siden Ronald Reagans ­periode. I dag er kristendommen en politisk kjerneverdi i USA, på lik linje med individualisme og skepsis til sentral­makt, forteller Mjelde.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk