Kultur

Rockere refser staten for å glemme Luther

Folkrockerne Glittertind vil minne de utenfor ­menighetsmiljøene om hvor viktig Martin Luther er for samfunnet vi lever i, og for forståelsen av hvem vi er.

Det glitrer i øynene til de to ­karene i Glittertind, der de ­drikker svart kaffe i litt ­dunkle omgivelser på Stortorvets gjestgiveri i Oslo. De er ikke black metal-folk, slik ­enkelte tror. Svartmetallere drar ikke på ­pilegrimsferd til Wittenberg, slik Torbjørn Sandvik og Geirmund Simonsen gjorde i fjor høst, for å samle historiske tråder og ­musikalske impulser til den nye CD-en, Himmelfall, hvor temaet er reformasjonen.

– Vi har møtt en del himling med øynene, når vi har ­fortalt om Himmelfall-prosjektet vårt til folk som tydeligvis ikke er helt på talefot med Luther. Selv er vi forbauset over hvordan norske ­teatre, NRK, og ­Staten brukte massevis av tid og ­penger på grunnlovsjubileet, mens de ­virker heller lunkne til Luther-jubileet, sier Glittertinds opphavsmann, tekstforfatter og ­vokalist Torbjørn Sandvik (32).

Fordommer

Han mener det er noen sperrer, kanskje også ­fordommer, ute og går. Og at det er grunnen til at Luthers ­betydning er underkjent ­utenfor kirkeveggene og de teologiske studiestedene her i landet.

– Vi skjønte at vi hadde en jobb å gjøre, for å prøve å ­rette på dette misforholdet, som er så tydelig utenfor det kirkelige ­systemet vårt.

– Hvorfor synes dere Luther er så viktig for hele Norge?

– Han er helt avgjørende for at vi mennesker skal forstå oss selv, og i hvilken sammenheng vi står i. Ser vi oss ikke bakover i tiden, som er historien vår, er det lett å bli både overfladiske og rotløse.

Torbjørn Sandvik mener det finnes krefter som både bygger opp og river ned, uten at han for sin del trenger å blande inn Gud i det.

– Likevel er det mye som er gjort i Guds og religionens navn, som har med dét å gjøre, på godt og vondt. Luther er et typisk ­eksempel.

LES OGSÅ: Allsangen får hjerter til å banke

En annen stemme

Prest og professor i diakoni, ­religion og samfunn ved Det ­teologiske ­Menighetsfakultet, Sturla ­Stålsett, sier han ikke har godt nok grunnlag for å uttale seg om Luther har vært så lite tilstede i norsk offentlighet som ­Glittertind-karene hevder. Men Stålsett synes Himmelfall-­prosjektet deres høres ­spennende ut. Han tror en god del vil oppleve at det kommer fra uventet hold, og med en annen stemme enn man hører fra de sedvanlige Luther-utleggerne.

– Derfor tror jeg også plata ­deres vil bli hørt av grupper som ellers kanskje ikke ville brydd seg så mye om reformasjonen og jubileet, sier Sturla Stålsett.

Folkrock-salme

Med Himmel­fall ­ønsker Glittertind også å ­markere den moderne musikkens interesse for reformasjonen, som har vært faretruende lav, mener organist, pianist og cembalo­spiller Geirmund Simonsen.

Han håper også folkrocken de her presenterer reformasjonstemaet med, kan gi et hint til de innenfor kirken som synes det er greit at Luther-salmen «Vår Gud Han er så fast en borg» ­(Luthers frie gjendiktning av Salme 46), er blitt stadig langsommere og stivere i formen opp gjennom årene.

– Jeg tror Luther ville ­foretrukket det motsatte, og jeg tror han sitter et sted og ­smiler bredt over Glittertinds folkrock-versjon av «Ein feste Burg ist ­unser Gott». Med ­Luthers ­begeistring for feler, fløyter, versthus, og den folkelige kirken, skal vi heller ikke se bort i fra at salmen opprinnelig var inspirert av feststemt dansemusikk, sier Geirmund Simonsen (34).

LES OGSÅ: 500 år preget av Luther-arven

Herlig nerdete

Kristoffer Rygg i bandet Ulver har ikke tatt for seg reformasjonen som tema selv, men han ­synes ­Glittertinds reformasjonsalbum er ­«herlig nerdete», i positiv mening. Som musiker 
kjenner han seg igjen i ­behovet for å dykke ned i ­historien og de store og grunnleggende ­religiøse retningene.

– Jeg benytter forskjellige ­kilder i låtene til Ulver, også fra bibelhistorien. Både da ­Ulver var et svartmetallband, og da vi dreide mer i retning av katolsk tematikk, var kristendommen en del av konseptet. Vi har også vært opptatt av gresk ­mytologi. ­Eksistensielle spørsmål har ­alltid vært på agendaen vår, sier ­Kristoffer Rygg.

Blodig historie

Torbjørn Sandvik stod alene bak de ­første Glittertind-albumene Evige ­Asatro ogTil Dovre faller, som begge ble hyllet i britisk tungrockpresse. Under en musikkpause midt på 2000-tallet, da han studerte psykologi i Oslo, ringte en dag i 2009 det tyske metallselskapet Napalm ham: De ønsket å gi ut en ny Glittertind-plate.

– Jeg tenkte at da måtte jeg først finne en medmusikant med en helt annen bakgrunn enn ­metall og pønk. Jeg fant ­Geirmund, som stod med det ene beinet i den klassiske musikken, og det andre i pop og rock, ­smiler Sandvik.

Geirmund Simonsen hadde vært organistvikar i kirker fra 14-årsalderen. Han hadde også vært med i en ­lovsangsgruppe i en frikirkelig menighet. Sammen med Torbjørn Sandvik skapte han tungrockalbumet ­Landkjenning med tekster i brytningsfeltet mellom en romantisk kristendomsforståelse, og kristendom som voldsideologi.

I dag kan albumet ses som en forløper til den nye plata om ­reformasjonen. Også i ­kjølvannet av Luthers oppgjør med pave­kirken, fløt blodet. Midt oppi alt det positive de nå ønsker å ­fortelle om Luther, mener de det også er på sin plass å få frem all uroen, ødeleggelsen, og for­tvilelsen som reformasjonen førte med seg.

I åpningslåten, «Olav Engel­brektsson», lyder teksten: ­«Frykta for sitt fedreland. Martin Luther truga han. Som en løve fra nord, slost han for si moderjord».

– Fra Luthers egne, selve ­kirkefolket, kan det bli litt vel ­mye «hipp, hipp hurra for ­Luther» nå om dagen, synes jeg. Midt i alt det viktige Luther gjorde, skapte han også en ­ideologi som bidro til at kongene fikk makten, at katolikker ble forfulgt og drept, mens kirkene også her i landet ble rasert.

Luthers djevel

Glittertind-karene lurer også på hva ­Luther ville sagt om at kirken han var foregangsmann for, i ­nyere tid nærmest har gravlagt ­djevelen, som var en sentral skikkelse hos Luther. På albumet ­Djevelsvart (2013) var djevelen en ­sentral skikkelse. Også på det nye ­albumet Himmelfall, er det ­djevelske oppe i dagen, blant annet på «Likvake».

– For Luther var djevelen en ­realitet, og helt sentral i hans nye lære. Han var ikke bare et ­symbol på det vonde i tilværelsen, som jeg har inntrykk av er det lengste de fleste lutheranere i dag kan ­strekke seg til, sier Geirmund Simonsen.

Da Ole Hallesby snakket om djevelen i radioandakten i 1953, ble det, slik Torbjørn Sandvik har lest om det, et helvetes bråk.

– Når Kaizers Orchestra og ­Glittertind maler djevelen, ­eller «styggen på ryggen», enda ­svartere enn Hallesby, mukker ingen. Merkelig, smiler Torbjørn Sandvik.

Oppgjør med djeveltro

­Sturla Stålsett deler ikke ­Glittertinds syn på djevelens rettmessige plass i kirken og kulturlivet. Han mener tvert om, at det er i tråd med luthersk tradisjon at kirken til en hver tid må reformeres, og at den tenker kritisk gjennom ­arven den har fått overlevert.

– På Luthers tid skapte ­troen på djevelen mye frykt både i ­Luther og i andre. Det er et ­resultat av sunn ­teologisk ­utvikling, at vi i dag har tatt et oppgjør med ­djeveltro. I ­kirken forsaker vi «djevelen, alle hans ­gjerninger og alt hans vesen». Det betyr, ­etter mitt syn, at vi ikke skal tillegge djevelen ­betydning, men ­snarere se bort fra hans ­eksistens, og ­sette vår lit til Gud alene, sier Sturla ­Stålsett.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur