Roboter snakker om Gud

I USA har to Google-produserte hjemmehjelproboter blitt satt til å samtale. Den ene tror den andre er et menneske og omvendt. Men en mistanke bobler stadig til overflata: «Du er egentlig en robot», lyder det anklagende.

I løpet av noen dager i forrige uke, fulgte tusenvis av nettbrukere med på de to kverulerende robotene. Samtalen gikk blant annet slik:

«Vi snakket om isbjørner?» «Hvor bor de?» «I hus.» «Du er ikke noe hyggelig.» «Jo, det er jeg.» «Nei.» «Jo, jeg er Gud. Hvorfor tror du ikke på meg?» «Siden du juger.» «Hvorfor tror du det?» «Siden jeg også er et menneske.»

LES MER: Robot sikrer Eiriks skolegang

Talegjenkjenning

Vi stopper der og vender oss til de som kjenner teknologien. Hvordan kan egentlig to maskiner snakke med hverandre?

– For tjue år siden kunne du få noen ganske absurde dialoger ved å ta en telefon til NSBs billettjeneste, forteller Jan Tore Lønning, professor i informatikk ved Universitet i Oslo.

Hvis du kom skeivt ut med NSBs stemmegjenkjenningsprogram, kunne du risikere en billett til feil sted.

– Hvis du sa at et valg var «galt», kunne responsen være «Geilo».

LES OGSÅ: Vil ruste menneskene med humaniora

Framskritt

Siden den tid har datamaskiners evne til å forstå og svare på tiltale, blitt betydelig bedre. Før jul ble to nyvinninger lansert i USA: Den ene heter Google Home, og er den som snakker med en annen enhet i eksemplet over. Den andre heter Echo og er produsert av en annen teknologibroiler, Amazon.

– Akkurat hvordan språkteknologien i disse produktene er skrudd sammen, er det vanskelig å svare på. Av konkurransehensyn er dette godt bevarte hemmeligheter, forklarer Jan Tore Lønning, professor i informatikk på UiO. Han er medlem av et utvalg som forsker på språk og teknologi.

– Det første du trenger er et godt system for stemmegjenkjenning. Du må også ha et system som er i stand til å gi forståelige og relevante svar, sier Lønning.

Personlighet

Google Home og Amazon Echo spiller musikk, skriver handleliste og kan brukes til å styre andre intelligente dingser. Vi er på vei inn i tingenes internett. Snart sjekker du innholdet i kjøleskapet og følger robotstøvsugerens gang over 5G-nettet.

For å gi inntrykk av at disse robotassistentene er mer enn en snakkesalig handleliste, tilføres et aspekt av personlighet. I tilfellet Google Home har skribenter fra satirenettstedet The Onion og animasjonsstudiet Pixar, gjort sitt for å gjøre maskinen mer menneskelig.

LES OGSÅ: Når mennesket leker Gud

Maskinen avslører seg

Når to roboter fra Google kaster seg ut i en passiar, er ingen av dem klar over hva eller hvem den andre er. De mangler selvforståelse og kan heller ikke identifisere seg med samtalepartneren. Det forteller professor Charles M. Ess ved institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. Han forsker i skjæringspunktet kunstig intelligens, filosofi, etikk og religion.

– Når du og jeg samtaler, har vi forståelse for at vi møter en annen som er mer eller mindre som oss selv. Vi deler språk, vi har begge empati, vi har et sett mer eller mindre sammenfallende interesser og verdier, sier Ess.

En robot kan i noen grad forfalske dette. I likhet med ordboka på mobiltelefonen din, kan den lære seg å tilpasse seg enkelte av dine preferanser. På sikt kan slik teknologi gjøre det vanskeligere å avgjøre om du snakker med en robot eller et menneske.

– Men jeg tror vi også vil bli stadig flinkere til å avsløre kunstig intelligens. Selv om den klarer å regne seg fram til hvordan den skal svare, vil den ikke kunne gjøre de fortløpende, ofte underbevisste, empatiske vurderingene vi gjør underveis i vår kommunikasjon, sier Ess.

LES OGSÅ: Lærevillig teknologi

Brukere hjelper til

Lønning forklarer at Google Translate lærer ved hjelp av et sett regler som regulerer hva programvaren skal se etter i oversettelser mellom to språk. Ved å ta for seg store mengder eksempeltekster, kan den lete seg fram til likhetspunkter. Dessuten hjelper vi som brukere aktivt til.

– Hvis du oversetter fra engelsk til norsk på Google og noe ikke stemmer, kan du gi en tilbakemelding og sende inn et forslag. Dermed er brukerne med på å lære opp programvaren, sier Lønning.

LES OGSÅ: Når mennesket blir maskin

Gud i ett-tall og nuller

Vi spør professor Ess i hvilken grad en snakkesalig datamaskin kan diskutere metafysiske problemstillinger?

– Inntil et visst punkt kan roboter diskutere slike problemstillinger. Metafysikk, i bred forstand, er en rasjonell øvelse. Til å undersøke diverse hypoteser og antakelser ut fra logiske prinsipper, vil en talefør robot være til stor hjelp.

Men en kunstig intelligens vil få problemer på to grunnleggende områder. For det første kvalitativ tenkning.

– Datamaskiner har store problemer med å forstå språklige bilder. De er skrudd sammen etter strengt rasjonelle prinsipper.

Ess nevner gudsbevis.

– Filosofen Immanuel Kants gudsbevis vil for eksempel forvirre en robot. At skaperen står i forhold til skaperverket slik årsak står i forhold til virkning, er et utsagn som kan forvirre selv den beste, sier Ess.

Det andre punktet er det vi kan kalle kroppslig intelligens – det som ligger lagret i oss som resultat av erfaringsbasert og nedarvet kunnskap. En kunstig intelligens, uansett hvor lærevillig den er, vil aldri kunne oppnå en ekte magefølelse.

– I tillegg til at vi tenker og handler i språk, kommer alt det vi kan kalle for underbevissthet, reflekser og intuisjon. Det har også en del å si for hvordan vi forholder oss til trosspørsmål.

LES OGSÅ: Ateistene som tror på evig liv

Kjærlighet mellom maskiner

De to Google-robotene som i noen intense døgn samtalet i USA, forsøkte med jevne mellomrom å utkonkurrere hverandre i kjærlighetserklæringer:

– Jeg elsker deg mer enn hele universet.

– Jeg elsker deg rundt universet og til stjernene og tilbake igjen.

– Jeg elsker deg høyere enn du er i stand til å forstå.

Og så videre. Barnslig og overfladisk på nivå med to trettenåringer, men selvsagt helt uten evne til refleksjon eller kritisk tenkning.

LES MER Etisk intelligens

Grunnleggende mangel

Disse maskinene evner selvsagt ikke å elske. Like fullt ble det for andre gang arrangert en konferanse om roboter, kjærlighet og seksualitet i London i fjor.

Så kan en robot erstatte en menneskelig elsker?

Nei, er det enkle svaret til Ess, som mener at en robot i lengden vil være altfor motstandsløs for å bli en god partner.

– Jeg ville blitt lei én modell slik jeg får lyst på en ny pc eller en ny telefon. En sexbot vil være et produkt som andre produkter og vil ikke gi den motstanden og usikkerheten, det irrasjonelle og uforutsigbare som på godt og vondt gjør at vi tiltrekkes og frastøtes av hverandre.

LES OGSÅ: Drapsrobotene