– Revolusjonen gjorde liten forskjell for troslivet

Den kommunistiske revolusjonen hadde ikke så stor påvirkning på troslivet, mener Russland-­ekspert. – Sekulariseringen ble påfallende lik på begge ­sider av jernteppet.

Pavel Korin (1892-1967) malte aldri i fullt format, en samtidsskildring av det ortodokse Russland på vei mot utslettelsen. Det fulle motivet kom aldri lenger enn til dette utkastet.
Publisert Sist oppdatert

Da den russiske kunstneren Pavel­ Korin satte i gang med maleriet Rekviem i 1935, så han for seg en døende kirke. Maleriet ble aldri fullført, selv om Korin jobbet med det i mer enn 30 år. Hva var det han ville fortelle? Kunstverket på kjempelerret, også kalt Det svinnende Russland, er en dødsmesse. Forfatter­ og kunsthistoriker Caroline­ Serck-Hanssen skriver i det kommende nummeret av det idéhistoriske tidsskriftet ARR om Korins prosjekt og siterer malerens grunntanke: «Idéen bak motivet er at kirken går ut på en siste parade». Rekviem var tenkt både som et historisk gruppeportrett og en samtidsskildring av det ortodokse Russland på vei mot utslettelsen.

Les også: Minnes den røde terroren

I disse dager markeres 100-årsjubileet for den kommunistiske revolusjonen, som blant annet ville utrydde troen. I 1932 framsatte Stalin sin femårsplan om kirkeutryddelse, og brutale forfølgelser vokste gjennom 1930-tallet. Et anslag sier at 80.000 prester, munker og nonner døde i fangeleirene. Av tsar-Russlands 50.000 kirker var det i 1939 kun 200–300 fungerende kirker tilbake. Klostre og presteseminarer var stengt, og kun fire biskoper var ennå i virksomhet. Dette er den historiske bakgrunnen for Korins Rekviem, påpeker Serck-Hanssen.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP