Regjeringen kutter i viktig dannelsesarena

– Elevene sier at de i større grad trenger et annerledes år. De trenger å puste, og unnslippe ­karakterpress og sosialt press fra ­videregående, sier Marit ­Asheim, informasjonsrådgiver i Informasjonskontor for Kristelege Folkehøgskolelag (IKF).

Organisasjonen som representerer 32 kristne folkehøgskoler, merker hvordan året på folkehøgskole skaper livsmot, mestring og samfunnsengasjement hos unge hvert eneste år, forteller­ hun. Men selv om folkehøgskolene har all grunn til å glede seg over gode elevtall, har Solberg-regjeringens statsbudsjett for andre vært en stor skuffelse, slik det også var i 2014.

Store kutt

Regjeringen foreslo torsdag å kutte støtten til folkehøgskolene med 25 millioner og kutte studiestøtten for flere av de toårige folkehøyskolelinjene og for ordningen med miljø­stipendiater.

I tillegg tar ikke regjeringen høyde for skolenes elevvekst, noe skolene mener de burde fått bevilget 9 millioner til. Dermed summerer folkehøgskolenerådet på sine nettsider at kuttet i realiteten er på 45 millioner.

– Det er veldig merkelig å kutte i en periode der behovet er større enn noen sinne, sier Asheim.

I en tid der unge i økende grad sliter med stress og psykisk helse­ og presset i utdanning og ­arbeidsmarkedet er økende, ­mener hun folkehøgskolene burde­ satses på, ikke miste støtte.

– Vi ser at vi er blitt en viktigere dannelsesarena og ledd i utdanningsløpet enn tidligere. Elevene trenger å bli sett og møte mennesker fra andre deler av landet og verden. Vi opplever at året vekker samfunnsengasjement og at elevene blir bedre rustet og motivert til videre utdanning, sier hun.

Redningen

På Romerike folkehøgskole opplevde forfatter og førsteamanuensis på Westerdals ACT Nikolaj Frobenius nettopp det å bli sett. Nå omtaler han året som «redningen» og synes det er synd at ikke folkehøgskoler satses på.

– Jeg var veldig ute å kjøre som tenåring, hadde havnet i et forferdelig dårlig miljø og kunne endt opp i helt feil spor om det ikke hadde vært for det året, sier han.

Forfatteren mener folkehøgskolene er et viktig alternativ til et ellers strømlinjeformet utdanningssystem.

– Det høres ganske snevert ut at dette er noe som nedprioriteres når man ser det større samfunnsmessige perspektivet. Det er veldig positivt at unge mennesker får prøvd ut ting og mulig­heten til å vekke livsgnist, vilje og nysgjerrighet, sier han.

Paradoks

– Dette må være den ultimate måten å integrere på, uttalte Innvandrings- og ­integreringsminister Sylvi Listhaug under et besøk på Rønningen folkehøgskole i 2015, som hadde tatt imot fire flyktinger som elever.

Siden da har folkehøgskolene etablert seg som en viktig arena­ for integrering, og hadde 130 unge flyktinger som elever i 2016.

Marit Asheim synes det virker motstridende at regjeringen ikke vil satse mer på folkehøgskoler når integrering er et uttalt satsningsområde.

– Folkehøgskoler er god ­medisin for både fremmedfrykt og polarisering, ettersom elevene får møte mennesker fra ­andre kulturer ansikt til ansikt. Erfaringen er at elevene som har gått på skole med flyktinger eller vært på studietur til utviklingsland får en helt annen holdning til andre kulturer og mennesker, sier Asheim.

Ifølge Kunnskapsdepartementet skal kuttene i tilskuddet først og fremst rettes mot såkalte kortkurs, ikke de tradisjonelle helårslinjene. Det vil ramme folke­høgskolene for pensjonister hardest, som bare tilbyr kortkurs.

– Jeg kan garantere at budsjettet vi har lagt opp til ikke vil føre til kutt i de helårige linjene, sier kunnskapsminister Henrik Asheim.

IKF og Folkehøgskolerådet mener imidlertid at det ikke er praktisk mulig å straffe kortkursene alene, men at den eneste måten å gjennomføre kuttene på er å ta av tilskuddet til alle skolene.

Dette er kunnskapsministeren uenig i, og han kjenner seg heller ikke igjen i at regjeringen ikke ønsker å satse på folkehøgskoler.

– Jeg er enig i at folkehøgskolene­ er et viktig tilbud, som mange elever får utbytte av, men når vi bevilger over 820 millioner til denne posten mener jeg det er galt ikke å kalle det et satsningsområde, sier Henrik Asheim.

Han avviser dermed også at regjeringen ikke satser på folkehøgskoler som integreringsarena

God økonomi

Folkehøgskoler er en stor post på utdanningsbudsjettet, og en videreføring av tidligere bevilgninger og bevaring av folkehøgskolenes kjernevirksomhet må kunne anses som en satsing, mener han.

– Søkertallene svinger opp og ned, og med dette budsjettet har skolene god økonomi, i år som i fjor, til å ta inn mange elever til sine linjer.