– Regissørens bakgrunn som billedkunstner merkes

– Julian Schnabel slår meg som en filmkunstner med et særlig bevisst forhold til fortellerperspektivet. Han utforsker hele tiden nye måter å fortelle historier på, sier filmviter Sveinung Wålengen.

Schnabels karriere som regissør startet med et brak med kunstnerportrettet Basquiat i 1996. Over 20 år senere retter han igjen søkelyset mot en maler hvis korte og heftige liv har satt dype spor: Vincent van Gogh.

Egen bukselomme

Både med Basquiat og nye Van Gogh – At Eternity's Gate er Schnabel på hjemmebane. Regissøren er nemlig minst like kjent som billedkunstner. I 1980-årene var han del av det epokegjørende kunstmiljøet i New York, sammen med – nettopp – Jean-Michel Basquiat.

Wålengen, som er daglig leder ved Verdensteatret Kino i Tromsø, husker hvordan han ble revet med av stemningen og kunstnerkarakterene i Basquiat.

– Da jeg så filmen for første gang hadde jeg også fått øynene opp for afroamerikansk populærkultur, som hiphop, som også har rot i New York i perioden.

Basquiat – som kom fra graffiti-miljøet – og Schnabel selv knyttes begge til nyekspresjonismen, en kunstretning kjent for fargesterke, rastløse og figurative malerier «rett fra levra».

Van Gogh regnes på sin side som en forløper for 1900-tallets ekspresjonistiske malere.

LES OGSÅ: Festspillkunstner Fredrik Værslev drev mye med graffiti da han var yngre.

Inn i hodet

Schnabel hentet inspirasjon til sitt nye filmprosjekt fra en utstilling med van Gogh og poeten Antonin Artaud på Musée d'Orsay i Paris 2014.

Resultatet har blitt et tett portrett sett fra den plagende kunstnerens eget ståsted. Sånn sett er filmen beslektet med kritikerfavoritten Dykkerklokken og sommerfuglen, om redaktøren Jean-Dominique Baubys liv som slagpasient, ifølge Wålengen.

– Også denne gangen har Schnabel valgt seg en subjektiv synsvinkel. Han er svært bevisst på hva vi får se og ikke, noe som nok kan knyttes til bakgrunnen som billedkunstner.

Valg av tema synes også å ha hatt positive ringvirkninger for Schnabels kunstnerskap: I oktober i fjor stilte Musée d'Orsay ut elleve av hans bilder side om side med verk av blant annet van Gogh og Monet.

LES OGSÅ: Da Munch og van Gogh møttes – på museet.

'Romantiserer ikke'

Mens At Eternity's Gate sirkler rundt kunstnerens indre liv, er Basquiat mer en miljøskildring. Underveis dukker det opp flere sagnomsuste personligheter – ikke minst Andy Warhol i David Bowies skikkelse.

– Schnabel skildrer miljøet på en mer avslappet måte enn en regissør utenfra kanskje ville gjort. Det kunne blitt navlebeskuende – men han tar seg friheter og bruker humor.

Selv om kamera er rettet mot omgivelsene, gir Schnabel oss også tilgang til hodet til Basquiat: Klipperytme, symbolske drømmesekvenser og skiftende musikk gir følelse av sinnsstemninger, fremhever Wålengen, som mener Schnabel jobber hardt for å finne annerledes måter å skildre karakterene sine på.

– Det gjør ham litt selvhøytidelig, samtidig unngår han en del klisjeer. «Den geniale kunstneren» blir fort oppskriftsmessig på film.