Redder eller fanger nettet ECM?

– Lenger enn de fleste andre hadde ECM et trofast publikum som kjøpte LP-er og CD-er. Likevel var det nok et tidsspørsmål før også ECM måtte tenke nytt, sier Larry Bringsjord.

Han er styreleder i FONO (interesseorganisasjon for uavhengige norske plateselskaper), og eier av plateselskapet MTG. Bringsjord er ikke overrasket over at det tyske selskapet til slutt måtte ut på strømmetjenestene.

– Strømming har tatt over det aller meste av markedet, enten man liker det eller ikke. Jeg tror framtidens ECM-kjøpere vil foretrekke både strømming og LP-er, sier Bringsjord.

LES OGSÅ: Ferdiglagde ­spillelister på Spotify har gitt ­kontemplativ ­musikk en ny vår.

Velsignelse og utfordring

I år feirer plateselskapet 50 år. ECMs grunnlegger, Manfred Eicher, er kjent for å følge hver eneste en av innspillingene på selskapet sitt fra A til Å. Det har han gjort siden starten i 1969, noe komponist og musiker Tord Gustavsen har merket.

– Manfred har for meg både vært en velsignelse og en utfordring. Han har skjerpet, bevisstgjort og respektert meg – men også utfordret meg. Med sine gode ører og lange erfaring, har han vært viktig. Men min egen visjon med musikken er også er viktig, sier Gustavsen.

Han er en av ECMs mestselgende, og mest anerkjente artister, og er kjent for å skape musikk som utfordrer skillet mellom moderne og mer «tilgjengelig» jazz. Albumet Changing Places (2003) solgte bra. Oppfølgeren, The Ground (2005), solgte mer, og ble det første instrumentale jazzalbumet som toppet VG-lista. Det gikk også inn på topp 10 på amerikanske Billboards jazz-liste.

– Hva har ECM betydd for karrieren din?

– Det har vært veldig viktig. Men andre ting har vært like viktig, for eksempel bakgrunnen min og nettverket mitt før jeg ble ECM-musiker. Min egen utforskertrang under en høy åpen himmel, og mine røtter i kirkemusikken, har alltid vært et solid fundament for meg.

LES OGSÅ: – Jeg satt på fanget til pappa og vi spilte sammen, vi spilte firhendig fra jeg var knøttliten, sier Tor Gustavsen.

Digital revolusjon

Mye har skjedd siden Vårt Land skrev om forrige jubileum for ti år siden. Spotify var lansert høsten i forkant, men var fremdeles i startgropa og var ikke i nærheten av dagens markedsandeler. I 2019 er inntektsgrunnlaget for salg av innspilt musikk mer eller mindre utradert for de fleste artister – også på ECM.

– Inntektene fra musikksalg er nesten blitt borte, sier Gustavsen.

Han påpeker at jazzmusikere heller ikke tidligere hadde for vane å tjene mye tidligere heller, men at platesalget likevel kastet mer av seg.

– ECM er nok verken bedre eller verre enn andre selskaper når det gjelder royalty til musikerne. Forskjellen er at de faktisk fortsetter å eksistere og produsere ambisiøse album. Så får vi bare fortsette å bygge sten på sten, og fortsette å dyrke musikken framfor å klage, sier Gustavsen.

Han ser han er glad for at ECM la ut utgivelsene sine digitalt i 2017, selv om han forstår at det var en vanskelig avgjørelse.

– Generasjonene under meg forholder seg nesten utelukkende til digital musikk. Jeg bruker også selv hi-fi-strømming, og kjøper album som høyoppløselige filer. Bekymringen min er at lydkvaliteten som folk spiller av låtene med, ofte er så dårlig at den ikke yter musikken rettferdighet. Kombinasjonen av lav oppløsning, komprimert lydbilde og små høyttalere i stedet for stereoanlegg, gir en fattig musikkopplevelse, sier Gustavsen.

Han er også bekymret for at den digitale lyttingen går ut over kvalitetene til albumformatet.

– ECM-albumene er laget som musikalske reiser fra start til slutt, der til og med mellomrommet mellom sporene er bevisst produsert. Dette blir lett borte i utålmodig lytting som plukker enkeltlåter, sier Gustavsen.

LES OGSÅ: Danis String Quartet oppviser en fantastisk friskhet og spilleglede

Salmebearbeidelser

De to siste albumene til Tord Gustavsen Trio, har dype røtter i norsk salmetradisjon. Tord kaller det «min arv». ECM har et eget underselskap for samtidsmusikk og klassisk musikk kalt New Series.

– Det litt paradoksale er at Manfred Eicher, som er litt engstelig for inderlighet, dyrker det i selskapets religiøse musikk. For eksempel med en postmodernistisk inderlighetskomponist som Arvo Pärt. ECM har også gjort et viktig arbeid på underselskapet New Series, med å løfte fram øst-europeiske komponister, som for eksempel Pärt. En komponist med sterke åndelige røtter, sier Gustavsen.

Større del av kaka

Larry Bringsjord mener ECM ville vært tjent med å få innført klikk per spilte minutt av musikken deres, i stedet for klikk etter 30 sekunder uansett hvor lenge musikken varer, slik han sier praksisen er i dag.

– Når slike klikk genererer penger, så vil listepop-musikken være tjent med ett 30 sekunders-klikk. For ECM, derimot, som har en helt annen type musikk, som ofte er lengre musikkstykker, vil ettminutts-klikk gi mer penger i kassa.

Ifølge Bringsjord dreier det seg først om pengekassa til plateselskapet, som igjen avregner hvor mye artistene skal få av kaka. Mens Fono, hvor Bringsjord er styreleder, ivaretar interessen for uavhengige norske plateselskaper, så gjør og Gramart det samme for både plateselskap, artister og musikere. Tono tar seg av opphavsrettigheter, altså låtskrivernes interesser.